Kart med GPS spor over turen til fra Midtitinden. Turen starter fra parkeringsplassen Vatnveien på Heggmoen når en kjører i retning kraftstasjon.
Turen er en forholdsvis lang tur med ca. 17 kilometer. Et kortere alternativ er å starte fra rv. 80, men ved å starte fra Heggmoen får en med seg et fint landskap og en skikkelig fjelltur. Til sammen er det ca. 1100 høydemeter en går opp, alt etter hvilken rute en velger.
Turen starter fra samme plassen som turene til Blombakkfjellet og Heggmotiden. Fra parkeringen forbi bommen og den private veien opp til demningen av Heggmovatnet.
Fra parkeringen til demningen er det ca. 1,6 kilometer gåtur på grusvei. Det finnes noen private hytter som får lov til å kjøre opp hit, ellers må en bare gå.
Dette er nok det eneste skiltet som viser i retning Midtitind. Fra demningen er det ca. 6 kilometer til toppen. Sola skinner og det er over 20 grader i dag. Over 1000 høydemeter venter og det kommer til å bli veldig varmt.
Heggmovatntet er drikkevannskilde i Bodø kommune. Tilsvarende er restriksjoner med hensyn til bading, fisking og bruk av motorbåt. Utsikt fra demningen og innover.
Turen går videre over demningen og så opp knausen. Det er ikke mulig å bomme på stien, tvert imot. Det er flere muligheter å komme seg opp og uansett hvilken sti en velger må en først opp et lite stykke.
Stien opp fra demningen er tydelig, og tydeligvis mye brukt. Løypa er også den som en går opp i retning Blombakkfjellet.
Nede ligge demningen og utløpet til Heggmovatnet. Fra demningen og opp vinner en fort noen høydemeter.
Heggmotinden og Heggmovatnet. Fra toppen til Heggmotinden kan en gå videre langs ryggen, her til høyre, i retning Dalfjellet og Breiviktinden.
Et blikk tilbake der en ser Steigtinden i midten. Til venstre ser en Skaugtuva. Heggmotinden er fjellet til høyre.
I begynnelsen er det godt merket med store varder, men dette har sammenheng med at dette også er turen opp til Blombakkfjellet. Som første holdepunkt kan en peile seg inn på høyde 268, derfra får en litt bedre oversikt over terrenget. Toppen til høyre i bakgrunnen er Stordalsfjellet og en denne retningen kan en holde seg videre.
Det tar ikke lang tid før en krysser nasjonalparkgrensen. Nesten hele turen går gjennom Sjunkhatten nasjonalpark.
Det er en fordel å ha litt pågangsmot når en for første gang ser toppen til Midtitinden. Her stikker den så vidt frem på høyre. En har gått allerede noen kilometer og det ser langt ut til toppen.
Utsikt over Heggmovatnet og innover i Sjunkhatten nasjonalpark. Den høyeste fjellformasjonen i midten er Breiviktinden. Toppene som ligger på nordsiden av Heggmovatnet er ikke enkelt å nå og en må belegge seg på lange dagsturer for å komme dit.
Ca. 400 moh er det et stykke “bortover”. En holder seg på denne høyde og typisk for landskapet er er at det finnes mang vatn her. På varme sommerdager som i dag finnes det mulighet å fylle på med vann.
Så nærmer en seg Midtitinden til venstre og Yttertinden til høyre.
Terrenget er oversiktlig og det er blitt færre og mindre varder nå. Noen plasser havner en på en sti, men stort sett må en finne ut selv hvor en skal gå. Men retningen gir seg selv, en må komme seg opp denne ryggen.
Det finnes som sagt tallrike varianter å komme seg opp. En kan ta vannet ved ca. kote 400 og gå opp ryggen derfra, men et mye finere alternativ er å holde seg på nordsiden av vann 442.
Langs vannet 442 går en nokså tydelig sti og det er et veldig fint landskap å gå i. Til venstre ligger ryggen opp til Midtitinden, til høyre ligger Yttertinden.
Her er det frodig og grønt og en fin plass for å enten ta seg en dukkert eller hvile litt.
Fra nå av går det jevnt og trutt oppover på ryggen til venstre. Stien her er tydelig, men forsvinner snart.
Utsikt et stykke opp fra ryggen. I forgrunnen til venstre ser en Blombakkfjellet, i midten Steigtinden og til høyre Heggmotinden med Heggmovatnet.
Nei, dette er ikke toppen, men en utsikt en må venne seg til. Er en kommet over denne kneiken så ser det kanskje likt ut bakom der. Det tar en stund før en får øyet på toppen.
Underveis har en derimot fin utsikt nordover i til andre fjelltopper i Sjunkhatten nasjonalpark.
I sørvest ligger “lillebroren” Yttertinden. Yttertinden, Midtitinden og Innertinden er til sammen også kjent som Mjønestindan.
Nå er det ikke lenge før en er på toppen. Blombakkfjellet i forgrunnen til venstre og også det området med det mange vannene lenger nede er godt synlig. Til og med Landegode og Kjerringøy kan en se nå.
I noen turbeskrivelser omtales denne delen av turen som Nordlands Besseggen. Det går riktignok bratt ned på begge sidene, men det er nok plass å boltre seg her. Selv for folk med høydeskrekk bør det gå bra å ta seg frem her.
Dersom en velger å gå litt nærmere kanten så åpner det seg luftig perspektiver her. Fjellveggen til Midtitinden stuper rett ned mot sørvest.
Det er mye dis i luften i dag og sikten er ikke den beste. Her nedover i retning Mjønes.
Et blikk tilbake langs “eggen”. Det er ikke så ille som man tenker.
Så var toppen nådd. Borte står en stor varde som markerer det høyeste punktet på Midtitinden.
Nærmest ligger Yttertinden og bakom Mjønesfjellet. Ryggen opp til Midtitinden vises på høyre siden.
Utsikt fra toppen i retning sørvest med Yttertinden og Mjønesfjellet. Til venstre Skjerstadfjorden, i midten Saltfjorden.
Utsikt østover der nærmeste fjellet er Innertinden. Bakom den ligger Kistrandfjellet. Stordalsfjellet ligger til venstre.
I retning nord ser en Fagertinden og Breiviktinden. Rett nedenfor toppen der den frodige skogen ligger ser en Stordalen.
Heggmotinden, Dalfjellet og Breiviktinden ligger rett ved Heggmovatnet. Ånsvikfjellet og Storvikfjellet litt bakom.
Turen opp til toppe i jevnt tempo tok ca. tre timer.
En nærmere titt i retning Innertinden som ligger i forgrunnen. I bakgrunnen Kistrandfjellet.
Øverste delen av Stordalen som ligger mellom Stordalsfjellet til venstre og Kistrandfjellet til høyre. På venstre i bakgrunnen ser en Kvalhornet i Valnesfjord.
Til slutt en titt nedover mot Yttertinden.
