Kart med GPS spor over turen til Erkkeristencohkka. Turen starter fra Horma som ligger noen kilometer sør for Tana Bru. En svinger av fra E6 og kjører frem til neste «kryss». Turen starter ved utmarksgjerdet og er skiltet som «Perletur» i regi av Finnmark fylkeskommune.
Man kommer ikke så veldig mye høyere enn 2-300 meter i denne delen av Finnmark. Uspektakulær tur i kupert terreng med litt opp og ned, men mange fine sauer.
I midten ser en gjerdet der turen starter. Hele turen er godt merket slik at det ikke er noen Problem å finne frem. Knausen en ser på bildet er Roddjejohguolbba.
Litt bjørkskog i begynnelsen, tregrensen ligger ganske lav slik at det ikke tar lang tid å komme seg gjennom skogen.
Etter å ha gått et kort stykke i oppoverbakken får en litt bedre utsikt over Tanadalen som vises til høyre.
Lauvmakken har satt sine spor og etterlatt noen døde trær. I noen områder i Finnmark har det vært et større problem at lauvmakken har ødelagt større skogsarealer. Stien går mellom de døde trærne som gir landskapet et delvis surrealistiske utseende.
Et myrområde nord for Roddjejohguolbba. Det er ikke noen overraskelse at en treffer på en del mygg på denne turen. Finnmark leverer…
Stien fortsetter over skogsgrensen i småkupert terreng. Alt etter hvor mye stille stående luft en har blir en mer eller mindre plager av mygg – i hvert fall i begynnelsen av august.
Stien går forbi vannet Márttejávri
Det har en grunn hvorfor en skal lukke gjerdet etter seg på starten av turen, samt at det er bandtvang i område. Rundt omkring er det mange sauer som beiter og som krysser turgåerens sti.
Etter hvert kommer en til et viddeaktig landskap. Stien er godt synlig hele veien og de omkringliggende topper er merket med varder. Korte avstander til disse toppene gjør at man kan variere turen litt mer.
Å si «topp» er kanskje litt overdreven, men i hvert fall er Erkkeristenčohkkas høyeste punkt markert med en varde.
I retning sør ligger vannet Duolbaláttu. Tanadalen og Tanaelva er grensen mellom Norge og Finland. De borterste toppene man ser i sør ligger allerede på finsk side.
Utsikt i retning nord og Tana bru. Landskapet virker veldig monotont da det ikke finnes markante fjelltopper og det er et område med lite terrengvariasjon.
Østover derimot ser en i retning Tanadalen. Her ligger det en del gårder og landsbruksområder.
Tanadalen har en imponerende bredde og elvebreddene er godt synlig selv på lang avstand.
Utsikt sørover på stien som fører tilbake til parkeringen. Spesielt denne delen er veldig lettgått terreng.
Disse karene møter man nok hele veien. Noen er mer nysgjerrige enn andre og denne sauen var i motsetning til sine kollega ikke så veldig redd.
