Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m. Kart med GPS-spor over turen til Gråtåegga – P 1446.
Dagen i dag er gjort for å ta trygge veivalg i fjellet. Det er meldt skredfare 3 og tilsvarende bør rutevalget være konservativt. Å gå opp i retning Leiråtinden fra baksiden virker som en god plan ettersom det er mulig å unngå mange bratte heng. Eneste område som er noe skredutsatt på denne turen er Husbakken, men med litt vilje kunne man ha snirklet seg ned en linje slakere enn 30 grader. Bratthetskartet med GPS-spor kan du laste ned som PDF her.
En forholdsvis lang tur der vi bruker 6 timer med en oppstigning på til sammen nesten 1 600 høydemeter. Inkludert i dette er en «ekstrarunde» ned til Hanspålsabreen og opp igjen. Turen starter ca. 180 moh og høyeste punkt er på 1 488 moh.
Videoen fra nedkjøringen.
Fra Leiråmoen er det litt gåing langs veien ettersom den ikke blir brøyta lenger innover Beiardalen. Fort kommer vi oss opp over skoggrensen.
Sikten er ikke den beste når det laver ned. Det er alltid bra med litt påfyll underveis mens man går oppover og så lenge sikten blir bedre på turen ned. I dag skal det bli en god del nysnø og værvinduet skal åpne seg lenger ut på dagen. Vi satser på at dette stemmer.
Innover Beiardalen ser det nokså mørkt ut. Godt vi har brøytemannskapet på plass som tråkker sporet. Sola klarer ikke helt å bryte seg gjennom skydekket enda.
Leiråtindmassivet i bakgrunnen og med litt godvilje ser man blå himmel bak skyene. Håpet er fortsatt at han letter etter hvert.
Store snøfnugg og sol oppleves ikke ofte. Orienteringspunkt er høyde 993 før vi dreier nordover og i retning Hanspålsabreen. Når man ser hvor dypt sporet er skjønner man godt at pudderplankene var det beste valget i dag.
Før vi kommer til breen er det på tide med en liten pause. Det skal bli en lang dag på fjellet og både steinen og snøskavlen gir litt ly. Vi har det heller ikke travelt i og med at vi skal treffet værvinduet med litt mer sol.
Espen som er glad i sprekker tar seg en liten tur ned dit. Pausesteinen og snøskavlen har enorme dimensjoner. Men det var en liten trekk der nede slik at vi heller tok pausen rett ved siden av storsteinen.
Nisten og noe varmt å drikke gir ny energi for den videre turen. Bakom ligger fjellet H 1404 som er en del av Leiråtindmassivet.
Først kommet opp på Hanspålsabreen ligner toppturen mer en bortovertur. Nå begynner også været å gå seg til.
Her oppe får man en ordentlig villmarksfølelse. Det er nok sjeldent at folk trasker rundt på baksiden av Leiråtinden ettersom normalruta går på fremsiden. I forlengelsen av skisporet ligger Gråtåegga, dagens turmål.
Hanspålsabreen er omkranset av fjell, i bakgrunnen vises H1558 og H1476. Den ligger som en pannekake mellom fjellene.
Trolsk stemning i retning sørvest. Det klarner opp fra nord og skydekke skyves sørover. Vi er akkurat i grenseland mellom skyer, snø og sol. Av og til gjør det seg betalt å skynde seg langsomt.
Til venstre ligger skaret mellom toppene H 1569 og H 1558. Det ser ikke så langt ut å gå dit, men noen kilometer er det nok.
Vi går videre i retning Gråtegga og foran oss ligger en fin flanke med masse ferskt pudder. Føles som vi er de første menneskene her med så mye urørt nysnø.
Vi setter noen sikksakk linjer i snøen og begynner oppstigningen fra Hanspålsabreen. I bakgrunnen til venstre H 1569 og til høyre H 1558.
Forholdene frister veldig mye å ta en «ekstrarunde» ned igjen til Hanspålsabreen. Det blir kanskje noen 100 høydemeter ekstra, men vi tror det er verdt det. Så er det bare å gjøre seg klar til nedkjøringen.
På ekstrarunden og på tur ned igjen til Hanspålsabreen. I et storslagent landskap føler man seg rimelig lite. Her snakker vi Big Mountain kjøring.
Og skuffet ble vi ikke. Fine linjer ned hele flanken og sikksakksporet er allerede tråkket opp.
Bakom fjellene ligger Skjelåtindbreen og selveste Skjelåtinden. Dessverre er det for mange skyer som hindrer utsikten sørover. Etter denne turen er Skjelåtinden satt opp på listen over fremtidige turmål.
Fra Hanspålsabreen går turen videre i retning Leiråtinden. Med tanke på vindretningen har snøen lagt seg veldig fin på breen, mens det lenger oppe i høyden er nokså avblåst og hardt.
Rett frem ligger Leiråtinden og det er skarejernføre her oppe. Etter en kjapp vurdering kommer vi frem til at vi sløyfer toppen for så å gå videre i retning Gråtåegga. I tillegg har vi et lavtliggende skydekke og vi ville ikke fått noen utsikt fra toppen.
Siste oppstigning mot H 1448. Det ser ut som at det klaffer med været og vi får med oss værvinduet for nedkjøringen.
Gråtegga er som en halvmåne som går rundt fra Leiråtinden og til H 1430. Den er den vestre avgrensningen til breen som ligger nordøst for Leiråtindmassivet.
Det er i slutten av mars og det er fremdeles snørrebartføre her oppe.
Så er jeg ikke alene med mitt snørreskjegg.
Ikke rart at alt fryser når det er -16 grader i sola.
Klar til nedkjøring over breen og ned til Husbakken i Beiardalen. I bakgrunnen vises baksiden til H1558 som vi allerede har sett fra Hanspålsabreen.
Utsikten fra toppen av H1448 og nordover i retning Gråtådalen. Bakom skyene ligger Meløyfjellene. Videre bortover ligger fjellene som danner Gråtåegga.
Vinden har herjet rimelig mye her oppe og nå er det bare å glede seg til en fantastisk nedkjøring over breen nedenfor Leiråtinden.
