Kart med GPS spor over turen til Skottinden.
Skottinden – kanskje en av de brattestet fjellturene i Lofoten? I hvert fall en av de brattere. En bør dog være fjellvant hvis man bestemmer seg for denne turen. Oppe ved toppen kan det være eksponert.
Turen starter på ved veiens ende på Vetting og det blir fort klart hvor turen går hen: oppover. Gjennom et beiteområde følger en stien opp til fjells uten at det lagt innen noen unødvendige svinger for å komme seg opp.
Når man er kommet over den første kneiken og på 350 meter over havet kommer Skottinden helt til venstre i sikte. Samtidig får en et inntrykk av hvor en skal gå for å komme seg sil toppen.
De siste høydemeterne blir det en del klyving, men det er ikke problematisk. De som har litt føling for høyden bør forberede seg på det. Skodda lå lavt og vinden gjorde at bare periodevis fikk sikt nedover.
Et sjeldent syn eller fenomen ventet her før toppen. Sol og skodde gjorde at det oppstod en «glorie». Ned ligger Ballstad som er så vidt synlig. Etter litt klyving stod det bare siste delen til toppen igjen. En smal sti en bør gå forsiktig på fordi snubling kan fort bli straffet på et bratt fjell.
Toppen viser seg i kveldssolen mens skyene i Vest Lofoten ligger mye lavere enn på Vestvågøy. Belønningen, utsikt nordover over Vestvågøy er bare noen få meter unna.
Vestfjorden sett fra Skottinden. Skodda blir blåst bort etter litt venting og kveldssolen stikker frem. Likevel er det genser temperaturer på toppen og det er bare å kler seg.
Det gjelder å nyte utsikten ned mot Ballstad før den neste skyen stiger opp igjen.
All venting hele dagen har lønna seg. Skydekket lå lavt helt til kvelden og det passet godt med en trimtur etter middagen.
Nesten på alle sider til Skottinden går det bratt nedover og rett før man kommer til toppen må en være ekstra obs på et «hull» som faktisk er en slags sjakt som kommer ut av fjellet lenger nede. Her var det en dame som omkom på en fjelltur i 1995.
Finnes det noe bedre enn et slikt panorama på toppen? Den utsikten er verdt all slit oppover. Spesielt når skodda til slutt forsvinner og en har tid å nyte øyeblikket på toppen.
