Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS spor over turen til Korsviktinden. Turen starter fra fra parkeringsplassen i Hola/Vestvatnli og er en tur med lang anmarsj for å komme seg til toppen. Belønningen er en rå utsikt og nedkjøringen fra Korsviktinden.
Er man kommet til Langvatnet er det meste av anmarsjen gjort og det går oppover mot Korsviktinden. For de som bare vil opp og ned er dette ikke den rette turen, men de som liker å kose seg på langtur har valgt rett.
Å komme 300 høydemeter opp etter 5,5 km er ikke mye, i tillegge hvis det er i kupert terreng. Men etter 5,5 km går løypa bare en vei, og det er oppover. En fin og jevn stigning lover også fine linjer på tur nedover.
Anmarsjen er uproblematisk og det er mulig å unngå skredterreng. Er man på Langvatnet bør man være mer observant da det er det er bratte flanker på siden av vannet.
Terrenget opp til Korsviktinden er bratt og utformet som en bolle. Er det ustabile forhold bør en ikke gå denne turen da bollen er en skredfelle og en hele tiden oppholder seg i utløpsområder for skred. Brattest er det helt øverst i bollen der terrenget kan være over 40 grader.
Turen starter fra parkeringsplassen i Hola. Vi følger løypa i retning Nordskarfjellet og opp igjennom plantefeltet. Men det er mye enklere å komme seg frem og opp dersom en følger veien/skogsveien. Rett frem ser en Nordskarfjellet.
Etter å ha kommet seg gjennom granskogen blir det mye lysere med veldig åpen bjørkskog.
Det er en forholdsvis lang anmarsj til Korsviktinden. For å komme seg til toppen må en først rundt fjellene som en ser bakom Nordskarvatnet.
Nordskarelva har skjært seg inn i terrenget. Det er lett å orientere seg her og bare å følge elvedalen opp.
Sikkert på grunn av den lange anmarsjen er Korsviktinden et ikke alt for ofte besøkt turmål. Vi er de første for denne dagen og må brøyte sporet innover.
Blikk tilbake over Nordskarvatnet. Her blir det ganske tynt med trær og en nærmer seg tregrensen.
Foran ligger «fjellkjeden» på nordøstsinden av nordskaret. På kartet finnes det ikke noe navn på disse fjellene.
Av og til må man bare stoppe opp for se på hvilke flanker det kan være fint å kjøre ned neste gang. Nordskarfjellet har en del fine linjer å by på.
Etter hvert får en øye på fjellene i Sørfold.
Snøen er litt vindpåvirket på Langvatnet. En transportetappe med bare bortoverski for å komme seg til fjellfoten av Korsviktinden.
Nå ligger Nordskarfjellet bak oss. Vi fortsetter kursen nordøstover.
Dette fjellet må vi gå forbi og bakom der ligger Korsviktinden.
Snøen er vindpåvirket og det blir nok ikke pudderføre i dag. Overalt ser man hvor glasert snøen har blitt etter at vinden må ha herjet her.
Langvatnet ligger ved foten av fjellsiden i midten. Korsviktinden vises helt til venstre.
Nå snakker vi, snart klar til å ta stigningen til toppen. Korsviktinden er den til høyre med en høyde på 1107 meter. Så ligger en annen topp med 1103 meter rett ved siden av, her i midten. For å komme seg opp setter man kursen i retning skaret mellom de to.
Utsikt nordøstover i retning Sørfold kommune.
Endelig kommet frem til bollen og den fine flanken til Korsviktinden. Store deler av flanken ligger i skyggen enda. Nå begynner den virkelige jobben og å vurdere skredfaren da hele turen opp ligger innenfor skredfarlig terreng.
Sørfolda og Leirfjorden vises så vidt.
Skaret til høyre i sikte. Flanken er sørøstvendt og dermed er det kun tidlig på morgenen sol her. Temperaturen lover heller ikke noen vårslush så tidlig i mars.
Der oppe er det så bratt at ikke snøen klarer å legge seg på fjellet.
Ryggen opp til Korsviktinden 1107 moh.
Noen må tråkke sporet opp dit. Snøen er fortsatt hard og vindpåvirket.
I motsatt retning, mot sørøst er fjellformasjonene mer rund og ikke så barsk som mot Korsviktinden.
Stopp og nyt utsikten. Dette er ikke noen dagligdags tur på grunn av den forholdsvis lang anmarsj.
Sørfolda og Leirfjorden blir bedre og bedre synlig lenger opp i høyden. Sørfolda til venstre, Leirfjorden helt borterst i midten.
Leirfjorden og fjellene i Sørfold kommune. Her ligger Ørneskorken og Stauren som er fine toppturmål i Sørfold.
Selv om sola skinner er det ikke noen varm affære å gå hele tiden i skyggen.
Utsikt nedover i retning Sætervatnet helt innerst i Valnesfjord.
Ryggen som går ned fra toppen 1103 og ned i retning Langvatnet. Sætervatnet med fjellene bakom ligger i Fauske kommune.
Før toppstøtet er det greit å ta en liten pause. Ikke minst for å gjøre noen vurderinger på skredfaren i dag.
På ryggen mot Korsviktinden 1107 moh er det mange skavler som henger faretruende over kanten. Men ut i fra dagens temperaturer er det ikke noen fare at noen skulle ramle ned.
Utsikt i retning Korsviktinden 1107 moh. I skaret og ryggen opp til toppen er det det nokså isete og forblåst at det ikke er noen lur ide å gå opp dit uten stegjern. Dermed blir det toppen 1103 moh rett ved siden av Korsviktinden.
Fra skaret åpner seg en helt rå utsikt mot nordvest med Sjunkhatten nasjonalpark, Skeistinden i midten.
Fra skaret og sørover. Sjunkfjorden i midten og Leirfjorden til venstre. Sætervatnet helt til høyre.
Snøen er hard, men det går likevel an og trykke noen spor i den uten å bruke stegjern. Bratt nok er det likevel.
Så her må en tenke seg om når man setter føttene foran hverandre. Ellers sklir man noen hundre meter nedover.
Den siste biten er det bare å gå på føttene da det ikke lenger er fremkommelighet på ski.
Skiene blir dermed parkert i en liten hylle.
Da er det bare å gå. Nemlig langs ryggen opp til Korsviktinden 1103 moh.
To til, så er alle mann på toppen.
Skeistinden i midten og Sjunkhatten, som gir navnet til nasjonalparken, til venstre. På utsikten er det ikke noe å klage på og noe av det finsete nasjonalparken har å by på.
Utsikt nedover i retning Færøya og Færøyvatnet. Sørfolda åpner seg i retning nord.
Så er det selveste Sjunkhatten, her i midten, med Sjunkfjorden.
Mer kan man ikke ønske seg. Sol, snø og fjell.
En av de nærmeste naboene er Preikstoltinden og Nordskarfjellet.
Utsikt sørøstover mot Valnesfjord.
Skeistinden er iøynefallende med sin spesiell form.
Det er god plass på toppen da den er utformet som et platå. Her er det bare å nyte utsikten og orientere seg for å finne ut hvilke fjelltopper som ligger hvor.
Etter hvert er også siste mann på tur til toppen.
Kom deg ut av skyggen og opp i sola.
Så bli kan man bli når man har nådd en topp med en helt rå utsikt.
