Kvitsteindalen-Gråtådalstua

Etappe to på turen fra Glomfjord over Saltfjellet til Bleiknesmo ved E6 i Saltdal. 7,5 mil over fjellet og fra hytte til hytte. Hele turen tar seks dager og naturopplevelser er garantert.

Kart med GPS spor over turen fra Kvitsteindalen til Gråtådalstua. Turen starter fra gamma i Kvitsteindalen.

Turen går fra Kvitsteindalen via Skavldalen til Gråtådalstua. Turens høyeste punkt ligger i Kvitsteindalen på ca. 950 moh. Dette er den korteste ruta til Gråtådalstua og alternative ruter går via Vegdalen og Glomdalen.

Ruta fra fugleperspektivet. Her går en oppigjennom Skvaldalen mellom Vegdalsfjellet til venstre og Nordre Glomvassfjellet til høyre. Høyste punkt ligger ca. 950 moh og defra går en nedover Gråtådalen.

Litt annet perspektiv der en ser hele Gråtådalen og hvor en kommer ned fra Skavldalen. Meløys høyeste fjell, Skjelåtinden, er med på bildet. Nederst til høyre ser en Glomdalen som munner i Gråtådalen, og som er en alternativ rute for å komme seg til Gråtådalstua. Som en ser er det laaangt å gå gjennom Gråtådalen.

Knallblå himmel i Kvitsteindalen. En kan belegge seg på å gå i solsteike uten muligheter å få mye skygge. Fra gamma i Kvitsteindalen går turen opp gjennom Skavldalen som medfører en oppstigning på ca. 300 høydemeter.

Svartisen og Snøtinden gjør mektig inntrykk på denne delen av turen og til høyre ligger Synkhøgda. Det er fine kontraster mellom blå himmel og isens hvit. Skavdalselva renner ned mot Litle Storglomvatnet, men turen fortsetter i motsatt retning. En må ikke glemme å se bakover iblant for å nyte utsikten.

På nordsiden av Skavldalselva fortsetter turen oppover. I takt med høydemeterne en går opp nærmere en seg snøen også. Fjellene rundt elva er goldt og barske, likevel virker dalområdene hvor Skavldalselva renner frodig.

En kan lure på hvordan forholdene er litt lenger opp i Skavldalen dersom det allerede her er en del snø. Det er juli og kanskje litt tidlig i sesongen for å gå denne turen, men etter å ha snakket med en lokalkjent ved gamma bør det gå greit i år.

Skavldalsvatnet ved foten av Nordre Glomvassfjellet. Beliggenheten er veldig idyllisk men i og med at det er smeltevann som danner hovedtilløpet frister det ikke med en dukkert. Selv om temperaturen er veldig bra i dag.

Ruten gjennom Skavldalen blir tydeligvis ikke gått så mye. Ruten er merket av turistforeningen, men i mot-sol kan det være vanskelig å oppdage T-merkene. Så finnes det heller ikke noen opp gått sti, men dalen gir retningen en skal holde seg til.

Rett øst for Skavldalsvatnet er dalen ganske bred og en kan fint rusle langs elven som renner ned i vatnet.

Været er fint og hvorfor ikke ta seg litt tid for en liten fotostopp?

Kontrastene er store i dette landskapet. Plutselig er det bare snø og det er nok ikke så overraskende når en er på 950 moh. Når en ser seg rundt her oppe skjønner man fort hvorfor Skavldalen bærer sitt navn.

Et godt stykke går turen over snøen. Snøen er litt bløt, men det er ikke så ille forholdsvis tidlig på dagen. Det kommer nok til å bli litt verre senere på dagen. En titt på kartet av og til kan være greit for å holde seg orientert hvor en er hen i verden. Ingen sti og den røde T er ikke sluppet fri enda.

Så er turens høyeste punkt nådd og turen går fra nå av nedover retning Gråtådalstua. Så krysser en grensen til Lahku Nasjonalpark også. Området er langt fra all farvei og også ellers er det ikke tegn på menneskelige inngrep. Da kan selv et enkelt skilt som dette virke litt merkelig.

Gråtådalen kommer i synet, her i retning sør. En stor og bred dal og fra dette perspektivet får en følelsen av hvor liten en som menneske egentlig er. Midt i bildet er Skjelåtinden som er Meløys høyeste fjell og samtidig felles grensetopp mot Beiarn.

Kommet litt lenger ned i Gråtådalen virker det sånn om dalen aldri slutter. Dette er for øvrig et av de to alternative rutene, via Glomdalen til Gråtådalen. Denne ruten er vel dobbelt så lang og etter å ha sett hvor langt Gråtådalen egentlig er var det et godt valg å tar snarveien via Skavldalen for å begynne med.

Med sola i ryggen er det enklere å få øye på T-merkene, men dalen og elva viser retningen til Gråtådalstua som skimtes i det fjerne. Det blir gått å hvile etter en tur i mye sol og varme.

Gråtådalstua består av to hytter med fin beliggenhet i Gråtådalen. En titt i hytteboka viser at hytta blir flittig brukt, både av turgåere fra Beiarn og Meløy.

Midnattsol og fullmåne er en fin kombinasjon, spesielt tidlig på morgenkvisten og utsikten fra hytta oppover Gråtådalen.