Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Tollådalen-Bjellåvasstua

Kart med GPS spor over turen til fra Øvre Tollådalen til Bjellåvasstua ved Nordre Bjøllåvatn. Turen starter fra parkeringsplassen Skulneset i Øvre Tollådalen. Vinterstid er det enklest å holde seg til myrområdene som vises på kartet. Sør for Djupvasselva bør sette kursen til hytte ved Djupvatnet. Derfra følger en merkingen over fjellet til Bjellåvasstua.

Skulneset i Øvre Tollådalen ligger på ca. 390 moh. Viktig orienteringspunkt på turen er Djupvatnet på ca. 590 moh. Fin skog opp dit før en når snaufjellet. Kupert terreng før siste stigningen til Steinskaret. Steinskaret er turens høyeste punkt ca. 760 moh. Derfra nedover til ca. 730 moh der Bjellåvasstua ligger.

Turen starter i Øvre Tollådalen og i dag er det en del snø i luften. I midten Store Stolpen med sine 852 meter. Om sommeren som et myr- og våtmarksområde.

Utsikt sørover over Tollådalen og i retning Bukkhaugbua. Sola gjemmer seg enda bak skyene, men noen plasser er det allerede blå himmel.

Turen går oppover i Djupvasslia hvor det finnes både gran-, bjørk- og furuskog. Store Stolpen til venstre og Gamdalsfjellet til høyre. Det er drømmeforhold med mye pudder i skogen, samtidig er det tungt å tråkke sporet i dyp snø.

Orienteringspunkt på turen er Djupvatnet ca. 590 moh. Det er ikke langt før en når skoggrensen og kommer i åpent terreng og Saltfjellet.

Store Stolpen til venstre er et godt orienteringspunkt i terrenget. Nede i skogen ligger Djupvatnet. Gamdalsfjellet med sine 903 meter til høyre. I dag er det ingen spor opp fra Tollådalen og mye urørt snø.

Skoggrensen er nådd og det ser en tydelig på snøen. Pudderen forsvinner og snøen er mye mer hardpakket og vindpåvirket. Snart er de ikke lenger nok med små varder som merking.

Panoramabilde vestover i retning Tollådalen.

Most øst ligger Saltfjellet og dit skal turen gå. Allerede her får en en anelse hvor svært dette høyfjellsområdet er. Fjellet står i stor kontrast til skogsområdene i Tollådalen.

Den siste vegetasjon og enkelte trær før en kommer til snøens rike. Tellingen er et landmerke en ser fra mange plasser i Beiarn, slik som her også.

Vinden har herjet på fjellet. Noen plasser er det bare blankpolert is, mens det som her også finnes menge områder med fokksnø. Enkelte steiner som er mer utsatt en andre er avblåst. Fjellet i midten er Steinfjellet som ligger på nordenden av Nordre Bjøllåvatnet.

Tellingen som ligger i øst blir mindre og mindre. Terrenget er småkupert, men det går bestandig litt oppover. Sola stikker frem og varmer på denne vindstille dagen. Likevel henger det skyer på himmelen som lover snø.

Sola har gjemt seg bak skyene og det snør. Fra Steinskaret er noen få høydemeter nedover før Bjellåvasstua er nådd. Flatt lys og få kontraster gjør at en bare kan tenke seg hvordan landskapet ser ut.

Bjellåvasstua til venstre og sikringshytta til høyre. I midten lager og utedo. Hytta nås via flere ruter på fra Beiarn og Saltdal.

Skumringen legger seg over Saltfjellet. Tid for å fyre i ovn og kose seg på hytta i vinterfjellet.

Mørkt og han blåser opp. Snø i luften. Her ser en hovedhytta som denne helgen er full.

Sikringshytta derimot har mange sengeplasser ledig denne kvelden. Denne gangen er det ikke nødvendig å grave ut hytta for å finne inngangen.

Tre gjester så langt på hytta. Skiene er parkert ved siden av inngangen.

Helge Ingstad og Cecilie Skog er på tur. Veldig fint terreng for å prøve nye fjellski og en verdig jomfrutur.

Søndagsmorgen og det har blåst opp. Lyden av vinden høres i pipa, men utsikten er blitt litt bedre. Nordre Bjøllåvatnet ligger bare få meter unna hovedhytta og er drikkevannskilden vinterstid dersom en ikke vil smelte snø.

Sikringshytta passe godt skjult i terrenget. Det kan bli en frisk tur til utedoen tidlig på morgenen og med mye vind.

Turen går tilbake til Tollådalen. Sikten er vesentlig bedre enn dagen før. Sola står på himmelen, himmelen er blå, men vinden skulle bare være en forsmak av det som en kunne forvente senere på turen.

Vinden som har blåst hele natten har forandret føret på fjellet betydelig. Flere plasser er avblåst med blankpolert is.

Antatt 13-14 m/s vind gjør at en er takknemlig for en passe tung tursekk i dag. Is og fokksnø gjør at det går i rykk og napp. En peiler seg inn på Tellingen til høyre.

Vintermerkingen er bra og med kort avstand er det satt opp pinner som viser løypa.

På den ene siden er det en sur vind på høyfjellet, men så er det også fascinerende å se hvor sterk naturen så høyt oppe egentlig er.

Veiviseren hjelper å finne retningen videre. Enten til Beiarstua eller til Tollådalen. Stolpen er bra nedsnødd sammenlignet med hvordan den ser ut sommerstid.

Utsikten sørover der sola står på himmelen i lunsjtiden og vinden feier snøen over fjellet. Kursen går snart nedover i retning Djupvatnet.

Hytta ved Djupvatnet er omgitt av bjørksorg. Med en gang en kommer ned fra høyfjellet og i skogen kjenner en forskjellen. Vinden er neste helt borte, bare lyden høres i skogen.

Skogen er ikke tett og det er fine forhold for renne ned på fjellski. Urørt snø inviterer til å finne sin egen løype og kose seg med fin pudder.

Kontrastene kunne ikke vært større. Avblåst på fjellet og så godt som ingen tegn av sporet fra i går. Sporet fra i går ligger nesten uberørt av vinden lenger nede i skogen. Ren skiglede med utsikt over Tollådalen.

Så kommer også målet i siktet. Store Stolpen til venstre med Øvre Tollådalen. Nå er det ikke langt igjen til parkeringsplassen på Skulneset.

Men… Været er mer innbydende enn på fjellet. Sol, vindstilt og varmt blir det en velfortjent pause.

Facebooktwitterlinkedinmail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *