Botntinden 1217 moh

Video fra turen til H-1259 og Botntinden.

Vimeo Video gallery now only available in pro version.

please update pro then Your gallery will appear once again without any change.

Kart med GPS spor over turen til Botntinden via H-1259 på Svartisen. Turen starter noen hundre meter bak den første anleggstunnelen når en svinger av fra Kystriksveien ved Fykan.

Turen starter på ca. 370 moh med høyste punkt 1259 moh og Botntinden 1217 moh. En forholdsvis lang tur på toppturski som også kan gås på fjellski. Terrenget er i begynnelsen litt bratt mtp. fjellski, men spesielt opp til H-1259 er terrenget slakt. Derfor kjennes det ikke som om en går nesten 1000 høydemeter opp.

Turen egner seg både for fjellski og toppturski. Løypa går hele tiden i terreng slakere enn 30 grader, men i begynnelsen og helt til dalbotn på ca. 800 moh beveger en seg i et utløpsområde for skred. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.

Nydelig vær og fine temperaturer lover bra for denne dagen. Det er masse snø igjen på Glomfjellet. Parkeringen rett ved veien, et kort stykke etter den første anleggstunnelen opp fra Fykan.

Utstyret gjøres klart til toppturen. Fellene er på, vann fylt på og det er bare å glede seg til en flott tur på Svartisen.

For å være allerede i juni er det topp ski forhold. Snøen har ligget lenge i fjellet og det er kommet en store mengder snø etter påske. Lave temperaturer gjorde at snøen holdt seg lenge i høyden.

Den første stigningen ligger bak oss og vi er kommet til en liten flate ca. 420 moh. I hvert fall elva er kommet frem etter en lang vinter og tyder på at det etter hvert blir sommer i år også.

Middagstuva er 1236 meter høy og et populært turmål. Ruten vi går fører også til toppen av Middagstuva. Sommerruta går opp fra nordsiden, dvs. ryggen en ser i midten av bildet.

Et blikk tilbake i retning Fykandalen med deler av Synkhøgda og Reben.

Et godt stykke unna og rett ovenfor Glomfjord ligger Istinden og Lille Istinden. Det er fortsatt gode muligheter å komme seg til Istiden i år, men det medfører en del bæring. Ikke så lettvint som på denne turen der en kan starte rett fra veien.

På sørflanken til Synkhøgda har det i hvert fall tint godt mens fjellene rundt omkring fortsatt er snødekt.

Ruta til H-1259/Botntinden og første delen av ruta til Middagstuva faller sammen. Det ser man nok på antall skispor som etter hvert deler seg opp. I dalbotn begynner også breen, kanten til «bolla» ligger ca. 800 moh.

Litt lenger opp i «bolla», et blikk tilbake. Reben til venstre, Ruffen i midten og Synkhøgda til høyre.

Et stort bresprekk i botn og der breen begynner. Greit å holde seg et stykke unna her. Forholdene er fortsatt sånn at det ikke er noe problem å stå på ski i dette området.

Middagstuva med sin nordflanke til høyre og sørflanken til venstre. Vinterstid er det enklere å komme seg til toppen dersom man går opp sørflanken. Fra nordsiden blir det en del klyving og dersom det er isete forhold bør en har stegjern og isøks.

Fra dette perspektivet er sørflanken til Middagstuva godt synlig. Her finnes det flotte muligheter for nedkjøring.

Vår tur går videre i retning H-1259 som på kartet ikke har noe navn. Terrenget er veldig slakt og en kan lure på hvordan nedkjøringen blir. Det blir nok ikke mange svinger og terrenget er også egnet for fjellski.

Utsikt østover i retning Storglomvatnet. Vatnet skimtes så vidt i midten av bildet og bakom ligger fjelltoppene i Beiarn. I forgrunnen og i midten vises H-858.

Terrenget er forholdsvis flatt og det tar tid å komme seg opp i høyden. Samtidig er stigningen ganske jevn og en kjenner egentlig ikke at hele turen innebærer en høydeforskjell på over 900 høydemeter.

I det fjerne ligger Beiarn med sine topper. I Beiarn er det mye å velge imellom, men toppene har mer «innlandspreg» uten mulighet å komme så nært havet og fjorder som man gjør det i Meløy.

Meløys høyeste topp, Skjelåtinden. Til venstre Nordre Glomvassfjellet, til høyre Glomvassfjellet.

Litt annet bildeutsnitt med Vegdalsfjellet helt til venstre i bakgrunnen. Bakom Nordre Glomvassfjellet ligger Gråtådalen og veien dit går enten via Glomdalen, Skavldalen eller Vegdalen.

Da nærmer en seg toppen til H-1259. Det er fortsatt mye snø på toppen, eller usedvanlig mye snø. Litt isete, men sola gjør en god jobb og snart blir det slush her. I alle fall temperaturer for å gå i shorts.

Obligatorisk bilde på toppen av H-1259. Nesten helt vindstille gjør det til en opplevelse å være her oppe og en får tid til å nyte utsikten.

Utsikt nordover med Middagstuva som nærmeste topp. Lenger bak Reben, Ruffen og Synkhøgda.

Utsikt nordøstover og retning Glomfjellet. Langt bak ligger Sundsfjordfjellet i Gildeskål.

Utsikt østover. Varden på toppen bærer en tykk panser av is. Storglomvatnet viser ikke engang et tegn av vår, hele vatnet er fortsatt islagt.

Utsikt østover der en ser Storglomvatnet. Høyeste fjellet er Skjelåtinden og til høyre ligger Nordre Glomvassfjellet. Helt i midten ser en Skavldalen som er forbindelsen fra Meløy til Beiarn og der en kommer seg til Gråtådalen.

Bildet viser store deler av Lahko nasjonalpark som omfatter store deler av fjellene her oppe. I midten av bildet ligger Seglfjellet.

Helt til venstre og bakerst ligger Småtindan i Gildeskål kommune. Det er klart vær i dag og utsikten er virkelig upåklagelig.

Sørflanken til Middagstuva.

Utsikt nordvestover i retning Bjærangen. I vilt fjellområde som omkranser Bjærangsfjorden.

Utsikt i retning Bjærangsfjellene, så ser en også Åmnøya og Bolga langt ute i havet.

En nærmere titt i retning Åmnøya og Bolga.

Oversiktsbildet over Storglomvatnet som nesten viser hele vatnet. Til høyre ser en begynnelsen av den mektige Svartisen.

Storglomvatnet i stor format.

I midten ser en brekanten som om sommeren kalver i Storglomvatnet.

Til høyre ser en den høyeste toppen på Svartisen, Snøtinden med sine 1594 meter. Et storslagent landskap der fargene hvit og blå dominerer. Her får en følelse for hvor stort dette området egentlig er.

Vender en blikket vestover får en øyet på Helgelandsbukken som er et landmerke ved Helgelandskysten. Helt til høyre ser en dagens turmål, Botntinden.

En får et lite inntrykk av hvilken utsikt en forventer der borte på Botntinden. Fjell, fjord og hav. Til høyre skimtes Åmnøya i det fjerne.

I forgrunnen til venstre ligger tretten-null-to-høgda og til høyre stikker Helgelandsbukken høyest i himmelen.

Is, is og atter is. Et fantastisk brelandskap en får oppleve på denne turen.

Fra H-1259 må en først kjøre ned noen høydemeter for så å gå opp igjen. Botntinden i midten, Helgelandsbukken til venstre for Botntinden.

Et storslagent fjellområde med ubeskrivelig utsikt som venter på toppen. En mektig snøskavl tildekker toppen.

Mennesket er sammenlignet med snøskavlen nokså lite. Først der borte åpenbarer seg turens belønning: utsikt over Holandsfjorden med sine fjellområder.

Det er nok lurt å ikke gå for nært denne hengskaveln. I midten Åmnøya, til høyre Bolga.

Holandsfjorden i midten av bildet. Nede ved fjorden har vinteren sluppet tak, mens den i høyden fortsatt bestemmer bildet. Her får en alle årstider med en gang.