Kart med GPS spor over turen til Henriknesfjellet. Bratt er det, ja, men på grunn av at hele turen går på svaberg særdeles lettgått. Ingen høye kneløft, det er bare kondisen som får seg en test i oppoverbakken. Gode parkeringsmuligheter rett ved E6 på tur til Narvik.
Tette koter, ja sånn skal en fjelltur være. Går man sikksakk ned får å spare knærne da er det bratt. Fra 60 moh til 460 moh på 2,25 km er bra!
Et kort stykke gjennom furuskogen, men må ikke la seg lure av det. I dag blir det ingen skogstur.
Snart er det slutt med skog. Utsikt til Kulhornet som er et kjent mål i det nordnorske klatremiljøet.
Slik blir det fremover og da nesten hele veien opp helt til man er på toppen av Henriknesfjellet. En skikkelig rutsjebane format av siste istidens breer.
Vannet har sine faste veier når det renner ned på svaberget. Lengst nede har noe små furutrær klart å etablere seg, men ikke lenger oppe.
Typisk når man tar bilder. På bildene vises ikke hvor bratt det egentlig her. Bare å komme hit og finne ut av det selv.
Neste gang må jeg kanskje ta med terrengsykkelen. Ser fristende ut å prove seg opp og ned med sykkel her. Det er i hvert fall lite humpete og sikkert artig å trille ned.
Kulhornet er 981 meter høy og toppen omgitt av noen skyer. Herfra er det bare en steinkast til toppen av Henriknesfjellet.
Fjellet i området er preget av svaberg. Store glatt polerte flater dominerer landskapsbildet.
Varden på toppen av Henriknesfjellet.
Skydekket kommer ned lavere og lavere. I sør ligger Skarberget der ferge går sørover til Bognes.
I sør ligger vatnet 372 som så vidt vises nederst i bildet. Bakom ligger kammen som går fra Kulhornet og vestover.
Rusleturen nedover starter nå får å ikke bli tatt av regnværet.
