Først en liten «teaser» slik at du får et inntrykk av turen.
Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS spor over turen til Sautinden. Turen starter fra parkering øst for fv. 17 ved Storskjæret. Der er det plass til bil hvor en traktorvei går opp i skogen.
Turen starter fra Holmsundfjorden på havnivå. Målet har vært Sautinden, men på grunn av veldig isete forhold på vestflanken til Sautinden lå turens vendepunkt ca. 840 moh. Toppen som ligger 1 125 moh tas en annen gang.
Helt frem til vestflanken byr turen ikke på noen store utfordringer. Følg traktorvegen som i sin helhet ligger i et utløpsområde for skred. Her går man i terreng slakere enn 30 grader. Ved Sørdalen kommer en til et område som ikke er skredfarlig. Først når en når Sautindens vestflanke er man i skredfarlig terreng brattere enn 30 grader. Slik er det videre til toppen, når en studerer bratthetskartet nærmere. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.
Småtindan fra parkeringsplassen. Store, høye fjell som nesten ser alpint ut. Herfra er det kort vei til mektige fjell man nesten kan ta på.
Traktorveien går opp igjennom tynn bjørkskog. Veien slynger seg opp slik at en ikke trenger å finne «sin egen vei».
Skogen blir raskt tynnere og tynnere og Småtindan mer og mer synlige.
For en utsikt! Så mange fine fjelltopper på rekke og rad tar nesten pusten av de som ser det fra nært hold. Stopp og nyt utsikten, men bedre skulle det bli i dag!
Etter en liten pust i bakken fortsetter turen oppover. Er man ut etter det beste lyset anbefales det å ta turen om ettermiddagen/kvelden. Denne fjellsiden er vestvendt og en kan få oppleve fantastisk lys når man starter litt senere.
Og så får man nyte utsikten mot Småtindan hele veien opp.
Fjell uten navn… de enkelte toppene er på kartet ikke registrert med navn, kun med høyde. Det fleste toppene her ligger på rundt 1 100 moh. Her er toppene som ligger lengst inne og som ser litt «kompete» ut.
De ytterste toppene derimot er spiss og av alpin karakter. For de som er interessert i rennekjøring er det en del muligheter her også. Deler av fjellet ligger fortsatt i skyggen, men sola er på tur rundt for å lyse opp fjellsiden.
Igjen en liten stopp i motbakken. Ikke for at en trenger en pust i bakken, men det kan være langt mellom sånne dager som disse slik at en må nyte tilværelsen.
Nå er en kommet til turens sørligste punkt, Sørdalen, og det er på tide å svinge rundt og sette kursen nordøstover mot Sautindens vestflanke.
Det er mange artige fjellformasjoner her. Denne her til venstre er 971 meter høy og snøen har ikke klart å feste seg da den nesten har loddrette vegger.
Er en småkåt på rennekjøring er renna til høyre nok en bra mulighet å kose seg i. Renna ligger til venstre for Stortinden, den ytterste toppen til Småtindan.
Langt ute i vest på storhavet går sola ned. I kveldslyset ser en at det er mye is og lite snø her, men en kan ikke få pose og sekk. I dag er det ikke nedkjøringen som teller, men turopplevelsen og kveldslyset.
Karakterbyggende føre. Stegjernføre. Skare. Kjært barn har mange barn. Sola nesten speiler seg igjen i isen. Til høyre ligger Sandhornet som er et kjent landemerke langs kysten i Salten.
Omtrent her starter vestflanken til Sautinden. Denne dagen var det på med stegjern og et stykke opp vestflanken. Men forholdene var ikke særlig bra den siste delen opp til Sautinden i tillegg er det en bratt flanke.
Woohoo. Ikke mer å si om solnedgangen.
Nå snakker vi kveldslys og turopplevelser en lever lenge av. Noe vakrere skal du lete lenge etter når sola kaster sine siste stråler på fjellet som da får rosa fiolette farger i aller nyanser.
Ikke høyere enn det. Med stegjern på skiskoene og skiene på sekken er det vendepunktet for i dag. Det er bare mer is lenger oppe og bra nedkjøring blir det neppe. Sautinden, jeg kommer tilbake!
