Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Baalsrudhula. På historiske spor i Nord-Troms, innerst i Manndalen det Jan Baalsrud gjemte seg under krigen da han ble jaget av tyskerne. Mest kjent er historien gjennom filmen «Den 12. mann». Ikke langt unna er forresten selveste Sjåbakken kåken, eller Sjit-helvedes-kåken, men det er en annen historie som er verdt å vå med seg når man først er i Manndalen.
Man må kjøre helt opp og inn i Manndalen for å komme til turens startpunkt som er tilrettelagt med noen parkeringsplasser. Startpunktet er Bubakken, men man må være forberedt på at bilen får litt juling av alle hullene i veien. Stien følger elva i Manndalen på østsiden og da sørover. På andre siden ligger Ruovvdasæter.
Dessverre regner det i dag, men likevel er det en idyllisk og pittoresk dal man befinner seg i. Elva ha en rivende fart nedover dalen.
Lenger opp i dalen er elva enda sterkere og uten denne brua er det ikke mulig å komme fram. Ettersom det har regnet hele uka er det selvsagt ekstra vannføring.
Stien til Baalsrudhula er tydelig oppgått, og det var nok ikke slik da han gjemte seg her. På denne tiden var det kun lokale som visste om plassen. Inngangen til hula er skiltet.
Dette er den ene siden av hula, man skulle ikke tro at noen gjemmer seg her. Om det er nå inn- eller utgangen, det finnes et annet hull.
Og dette er rett ved skiltet. Det er her man kan komme seg best inn i hula.
Inne i hula ser det slik ut. Selv om det kanskje ser romslig ut, er det ikke tilfellet. Hula er ganske liten og at noen kan ha holdt ut her i flere uker er nesten ubegripelig.
Hula er heller ikke av den tørre sorten. Overalt er det vann som renner ned og det drypper og drypper. Dette er en av mange krigshistoriske plasser i Norge som det er verdt å besøke. Her kan tankene reise tilbake i tid og man kjenner neste på kroppen hva som har utspilt seg her.
Turen tilbake følger samme stien og ikke overalt finnes det bruer som legger til rette for kryssing av elver og bekker. Denne bekken har betydelig mer vannføring enn ellers, noen plasser var det litt vading for å komme seg over.
Det var til og med forskjell på vannføring mellom turen innover og tilbake på grunn av at det høljet ned.
Så har vi dette eksemplaret som er av nyere dato.
Kombinasjon av ferie- og koronabart. Var man ikke sosialt avstumpet fra før av så ga koronakrisen resten. Da gjør det ingenting å gå rundt sånn.
Når man først er her i strøket er det obligatorisk med et besøk hos Jan Baalsrud. Han er gravlagt på kirkegården på Samuelsberg i Manndalen.
