Warning: The magic method Hugeit_Slider::__sleep() must have public visibility in /customers/e/b/5/midnattsola.com/httpd.www/turblogg/wp-content/plugins/slider-image/slider.php on line 262
Warning: The magic method Hugeit_Slider::__wakeup() must have public visibility in /customers/e/b/5/midnattsola.com/httpd.www/turblogg/wp-content/plugins/slider-image/slider.php on line 264
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/b/5/midnattsola.com/httpd.www/turblogg/wp-content/plugins/slider-image/slider.php:262) in /customers/e/b/5/midnattsola.com/httpd.www/turblogg/wp-includes/feed-rss2.php on line 8
Turen starter ca. 530 moh dersom en velger å ta stolheisen opp til fjellet. Til toppen av Tverrfjellet er det ca. 400 høydemeter med litt ujevn stigning i begynnelsen. Men så blir stigningen jevnere helt til toppen. Fin nedkjøring tilbake til stolheisen og denne gangen gikk turen rett ned ved stolheisen til Glomfjord alpinsenter.
Turen egner seg både for fjellski og toppturski. Løypa går hele tiden i terreng slakere enn 30 grader, men mellom 550 moh og 650 moh beveger en seg i et utløpsområde for skred. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.
Stolheisen får en på ca. 530 moh, en bekvem og komfortabel måte å komme seg opp i høyden for å starte turen til Tverrfjellet. Et alternativt turmål kan være Istinden, en noe lengre tur enn den til Tverrfjellet.
Mot vest ligger ovre Glomvatnet og dersom en følger kraftledningen kommer en til løypa som går opp til Istinden. Mulighetene er mangfoldige og en kan selvfølgelig også gå opp til Istinden via Tverrfjellet.
Men i dag er Tverrfjell turmålet og det er lett å følge løypa opp dit. Først må en krysse kraftledningen og så holder en seg i retning Sfinxen, fjelltoppen en ser mellom kraftstolpene.
Nede ved enden av Glomfjorden ligger tettstedet Glomfjord. Glomfjord er utgangspunkt for turer både sommers- og vinterstid og har enorme fjellopplevelser å by på.
Sfinxen imponerer ikke bare når en ser opp dit fra Glomfjord. Fjellet har en markant profil som er synlig fra mange sider. På toppen føyker snøen, noe som tyder på at en kan forvente en god del vind på Tverrfjellet i dag.
Setvikhågen i forgrunnen, her går det en kraftledning over Glomfjorden. På sørsiden av fjorden ruver Glomsteet over Glomfjorden. Fjellveggene går nærmest loddrett opp.
En nærmer seg Sfinxen. Til høyre på traversen er den en del hengskavler som har bygd seg opp i løpet av vinteren.
Det er varierende føre i dag. Ved stolheisen solskare og her fine forhold med litt styresnø.
Sfinxen med Glomfjord langt nede. Vinden har herjet med snøen som er tydelig vindpåvirket. Den skarpe østavinden er nok prisen en må betale for å få skyfri himmel og sol i dag.
Utsikt østover i retning Reben og Glomfjellet. Terrengt er mer slakt enn bratt og egner seg for både fjellski og toppturski.
Toppen av Tverrfjellet ligner mer et platå enn en topp.Det er ikke langt igjen til varden og det blåser kraftig i ca. 14 m/s. Vinden transporter mye snø i retning Køvdalstinden.
På toppen venter en fantastisk utsikt over både fjord og fjell. Selve toppen er nesten blankpolert av vinden og isen blinker i solen.
Fin utsikt over Helgelandskysten i Meløy, her med Storskartinden og Rismålstinden. Helt borterst ved horisonten ligger Bolga.
Køvdalstinden og Storskartinden. Vinden inviterer ikke til å bli lenge på toppen. Det ytterste er å ta noen bilder, rive av fellene og tar lunsjpausen litt lenger nede.
Til venstre Istinden, til høyre Lille Istinden. Først ned og så går terrenget slakt oppover igjen til nesten 1200 moh. Fine skispor fra Istinden og nedover frister og gå videre, men det gjør ikke vinden.
Utsikt fra Tverrfjellet østover. Et uendelig is- og snølandskap venter her. Til høyre troner Ruffen.
Et kjapt bilde sørøstover med Fykanvatnet til høyre. Bakom vatnet og i midten ser en Synkhøgda på Glomfjellet. Til venstre for Fykanvatnet og i forgrunnen Reben.
Tilbake og i nærheten av stolheisen. Her ligger en hytta tilknyttet alpinanlegget der en har mulighet å ta seg en pause med kaffe og vafler. Utsikt nedover mot Glomfjord og Fykan.
Glomsteet på fjordens sørside. På bildet ser en også Glomfjord industripark der mange av kommunens hjørnesteinsbedrifter holder til.
Til venstre ser en deler av alpinanlegget og alpinbakken. Fra Stolheisen kan en enten renne ned direkte, en litt brattere variant, eller en går rundt Glomvasshågen for så å svinge inn i alpinbakken.
]]>Kart med GPS spor over turen fra Fykan til Kvitsteindalen. Turen starter på parkeringsplassen Fykan før en kjører gjennom den første tunnelen opp til Glomfjellet. Her ligger en gondolbane som før i tiden gikk opp til rallarbrakkene.
Oppvarmingen skjer med en gang når en går opp Fykantrappa. Hvis en tar den for fort melder seg melkesyret fort i lårene. Er en først kommet seg opp til ca. 450 høydemeter er det lett gått terreng, litt opp og ned, men jevnt og trutt får en gått noen høydemeter.
Før en kommer seg til Fykantrappa går det en bru over Fykanåga. Trappen ble tatt av et steinras i 2015 og midlertidig var det ikke mulig å gå opp trappa. Men nå er den satt i stand igjen og det er bare å glede seg til å gå opp over 1 100 trinn. Men som overalt gjelder også her: alt på eget ansvar. En liten påminnelse får en umiddelbar.
Brua over Fykanåga ligger enda i skyggen tidlig på morgenkvisten. Svetten kommer uansett til å renne opp Fykantrappa.
Utsikten fra brua nedstrøms mot Glomfjord. Sfinxen ligger helt til høyre elven renner ned mot Fykanvatnet.
Halveis opp Fykantrappa får en utsikt over Fykan. Fjellet speiler seg i Fykanvatnet, til venstre dukker Fykenbergene opp og til høyre ligger Glomfjord. Gondolbanen ser en så vidt ved Parkeringsplassen lenger nede og også brua over Fykanåga. En virkelig bra oppstart for denne etappen med en slik utsikt når en tar seg en pust i trappen.
Demningen ved Nedre Navervatn. En god del av dagens oppstigning er nå gjort. Navervatn ligger på ca. 470 moh og er et regulert vann. En del av turen går videre lang sørsiden av vatnet.
Mellom Nedre Navervatn og parkeringsplassen ved Storglomvatntet finnes denne skapningen, også kalt Glomfjordløva. Den ligner nå virkelig en sjøløve, men noen ser også en sel i den. Det kan være en selsom opplevelse å treffe på noe sånt på fjellet. En fotostopp her er nesten obligatorisk.
Utsikt i retning Reben og Nedre Navervatn. Snøen ligger enda i fjellet langt ut på juli. Stien vises tydelig og det er en populær rute fra Fykan til Storglomvatnet.
Det går fort unna og snart er en forbi parkeringsplassen ved Storglomvatnet. Forbi Namnlausvatnet går turen opp i retning demning til Nedre Bolivatnet.
Demningen ser allerede imponerende ut fra denne siden, men er enda mer imponerende fra nedsiden. Storglomvatnet er nok Norges største magasin med ca. 3,5 milliarder kubikkmeter vann. I bakgrunnen ser en Synkhøgda.
På Glomfjellet finnes det mange vann og gode fiskemuligheter. Turen går videre langs Litle Sandvatnet.
På tide å ta en lunsjpause. Det enkleste er ofte det beste og så blir det knekkebrød med tubeost. Gratis er utsikten over Store Sanvatnet i middagssolen. Her snakker vi altså skikkelig fjellkos.
For de som er interessert i geologi er Glomfjellet den rette plassen. Her finnes det mye å se og i 2012 ble Lahko nasjonalpark opprettet som omfatter store deler av Glomfjellet. Det er mye å utforske her oppe.
Et blikk tilbake med utsikt over Store Sandvatn. Glomsteet vises til venstre og Reben til høyre. Det er omtrent der borte turen startet og på Glomfjellet er det lett å komme seg fram. Herfra er det ikke langt igjen til Kvitsteindalen.
Fremme i Kvitsteindalen som ligger rett nord for Litle Storglomvatnet. I Kvitsteindalen ligger en gamme, men den er godt skjult og tilpasset til landskapet. Så det er ikke så enkelt å få øye på den herfra. Til venstre ligger Kvitsteindalen og rett frem går en opp Skavldalen.
Fra Kvitsteindalen har en utsikt sørover mot Svartisen. På godværsdager som denne er det lett å peke ut den høyeste toppen på Svartisen, Snøtinden.
Her kommer vel en del av forklaringen hvorfor Kvitsteindalen heter Kvitsteindalen. Fjellvannet renner ned og forbi gamma og her for en alltid en forfriskning etter en lang tur på fjellet.
Så her er selveste gamme som er et populært turmål i området. Etappemålet er nådd og litt avslapping i solen er ikke så feil det heller etter noen kilometer på føttene. Gamma er samtidig første overnattingsplass på turen videre. Selv noen tar seg en dagstur over Glomfjellet hit er det ikke alltid at noen overnatter her. Sjansen for å ha gamma for seg selv er egentlig ganske stor.
Pilen viser veien videre og hva som er det neste etappemålet.
Først går turen opp den gamle veien gjennom skogen til Papphuset. Skoggrensen er snart nådd og en for utsikt over fjord og fjell til en er på toppen 833 moh.
Til venstre ligger Fykanvatnet, til høyre Glomfjorden. I midten ser en rørgata som går ned til Fykan kraftstasjon. I midten også Fv. 17 som forsvinner i Svartistunnellen. Til høyre over Glomfjorden ligger Glomsteet.
Utsikt over hele Glomfjorden og helt borterst ligger Meløya. Glomfjord ligger til høyre og havna med industrianlegg synes tydelig.
Varden på toppen av Reben vest. Nede ligger Glomen og Litle Glomvatnet og Glomfjord industripark. Til høyre Glombreen.
Ovenfor Glomfjord ligger Glombreen og Istinden med sine 1Ø194 meter. Vatnet til høyre er Øvre Glomvatnet. Fjellet som kaster sin skygge på venstre siden er Sfinxen.
Industristedet Glomfjord er omgitt fra høye fjell på alle sider.
Havna som er tilknyttet industriparken i Glomfjord. Et område som en vanligvis ikke ser men mindre en har jobb i industriparken.
Kunstgressbanen i Glomfjord med Meløy videregående skole. I bakgrunnen Litle Glomvatn.
Nytt og gammelt ved siden av hverandre i Glomfjord industripark. Både REC og Yara holder til her.
Glomfjord skole.
Oversiktsbilde over industrihavna i Glomfjord.
Litle Glomvatnet mellom Haugvik og Glomen. Meløy kulturhus, videregående skole og kunstgressbanen til høyre. Representasjonsboligen Glomstua på østsiden av Litle Glomvatnet.
Glomstua som eies av Yara helt øverst i bildet.
Glomfjord sentrum med rundkjøringen og det gamle skolebygget som nå er Rema 1000.
Blikk nordover der Tidemannsvatnan ligger noen hundre høydemeter lavere. Bra med snø enda her oppe.
Våren og sola har gjort sitt for å la isen smelte. Det blir flott blåfarger når overflatevannet står på isen.
Til venstre Istinden og til høyre Litle Istinden. Skisesongen er nok over for dette året, men opp der er det helt fantastisk å gå ski.
]]>Turen går opp til 562 moh der en har en fin utsikt over Glomfjord. Omtrent halvparten av turen går skogsveien i retning Hydrodammen. Bra motbakketrening opp skogsveien.
Varden på Glomneshaugen til venstre. Sola er forsvunnet bakom fjellene og farger himmelen oransje. Til høyre ser en Sfinxen.
Rett nedenfor Sfinxen til høyre ligger alpinbakken i Glomfjord. Opp dit går stolheisen og en kan gå videre opp til Istinden herfra.
Øvre Glomvatnet i blåtimen. Sola er nettopp godt ned og en ser venusskyggen over fjellet. Himmelen over Steinsfjellet til høyre er farget i fine blå fiolette farger.
Utsikt fra Glomvasshaugen og ned til Glomfjord. Industriparken med mange hjørnesteinsbedrifter. Syretårnet som er del av Yara sitt produksjonsanlegg er godt synlig.
Glomsteet høyt høyt over Glomfjorden. Glomfjord ligger ved enden av fjorden og er omgitt av 1000 meter høye fjell.
Glomfjord industripark til venstre, alpinanlegget i midten og Sfinxen til høyre.
Glomfjord med industriparken og Haugvik. Til venstre ligger Litlglomvatnet som ligger rett ved turens utgangspunkt.
Innerst i Glomfjorden ligger Fykan og Fykan kraftstasjon. Glommen ligger mellom til venstre for Litlglomvatnet.
Lysløype rundt Litlglomvatnet. Nederst ligger Meløy videregående skole, kulturhuset og fotballbanen.
Boligfelt mellom industriparken og alpinanlegget.
En titt på industriparken i vintermørket som blir opplyst av mange gatelys.
]]>Turen begynner som fin rusletur på havnivå. Jo nærmere en kommer dalbotnen desto brattere går det oppover. Høyeste punkt ligger ca. 800 moh og derfra går litt opp og ned, men i hovedsak nedover. Veldig fint turterreng. Nedstigningen til Fykan er igjen litt brattere.
Veien fra parkeringen i Bjærangsdalen. En går bare et kort stykke på veien for turen fortsetter på en sti.
Turfølget begynner å rusle oppover Bjærangsdalen. Mørke skyer på himmelen og noen regndråper når turen starter. Høsten begynner å komme tydeligvis selv om det bare er august.
En liten regnbue kompletterer et fargespill mellom sommer og høst.
Bjærangfjorden går nesten i ett med de mørkes skyene i dag. Et lite solglimt er likevel å se. Langt borte ligger Åmnøya.
Innover Bjærangsdalen. Litt kratt og skog på turens første del og før en kommer opp i høyden. Været ser ut til å være bedre i fjellet retning Fykan.
Storåga i Bjærangsdalen. Bilder er tatt nedstrøms og viser hvor frodig denne dalen er.
Storåga i Bjærangsdalen. Bildet er tatt oppstrøms og viser at det er en del vannføring. For å komme seg videre innover dalen må en krysse Storåga. I dalbotnen ser det bratt ut og turen går opp dit.
Turfølget nærmer seg dalbotn der en må opp. Til venstre ligger Sætertindan som gjør mektig inntrykk med over 1200 meter høyde.
Det virker som om været letter litt. Langt borte ved horisonten synes det blå himmel. Også sola har funnet veien inn i Bjærangsdalen.
Sætertindan innerst i Bjærangsdalen. Her befinner en seg omtrent på Finnjorda og elven som renner ned fra Sætertindan er jfr. kartet Nordkrokan. Tindene har på kartet ikke noe navn, men lokalt har det sikkert det.
En blir nesten andpusten av å se hvor bratt dette fjellet stiger opp. Samtidig påtrenger seg spørsmålet hvordan en kan komme seg opp til toppen.
Etter en slakk stigning begynner nå den virkelige jobben. En må komme seg opp til ca. 800 moh og det går bratt oppover her. Det blir noen pust i bakken før en er oppe.
Blikk tilbake over Bjærangsdalen. Storåga i midten av dalen som til slutt munner i Bjærangfjorden. Nå går det fort å få tilbakelagt noen høydemeter. Til og med værgudene spiller på lag og det er sol og blå himmel.
Der hvor for noen tiår siden breen lå er det nå bare snø. Snart er turens høyeste punkt nådd.
En kan nesten lese landskapet og hvordan den har forandret seg etter at isen har frigitt mye areal.
Kursen settes rett frem og det er spennende å se hvordan landskapet ser ut her oppe. Dette er nok en tur som ikke blir gått så ofte og dette gjør turen til en spesiell opplevelse.
Her var det noen som har lekt seg med masse steiner. Et månelandskap uten at det er noe vegetasjon å se her. Store deler av året regjerer vinteren med snø og is her oppe.
Ruta følger dalen der det ligger en god del snø. Etter den bratte oppstigningen er terrenget lett å gå i.
Over noen snøfelt er det bare å rusle nedover og nyte utsikten. Et storslagent landskap som ikke mange har sett.
Bak ligger høyde 800 som har vært turens høyeste punkt.
Der dalen åpner seg får en øye på et vidunderlig landskap. Midt i dalen ligger flere vatn på en linje. En finner de på kartet, men de færreste vatn og topper har et navn.
Fjellet som er hvit var for noen år siden dekt med is. Vegetasjonen har ikke klart å etablere seg i motsetning til de områdene som ligger litt lenger opp og der isen har trukket seg tilbake for lenge siden.
Ferskt fjellvann renner ned og det er en bra forfriskning å bare ta noen slurk.
Der det er vann er det også grønt. Området likner nesten en oase med ellers kun fjell og is rundt omkring.
Kanskje greit å sette landskapet i perspektiv. En menneskelig målestokk nederst i bildet.
Elvebredde innbyder til en rusletur og ta seg tid til å ta noen bilder. Det er ikke noen hverdagstur en går i sabotørenes spor.
Kursen settes nå nordover i retning Glomsteet som neste orienteringspunkt. Men først må legge et stykke litt steinete terreng bak seg.
Hvor steinete terrenget er, ser en her.
Noen snøfelt må også krysses. Helt borte i midten ser en at ruta er merket. I og med at det ikke finnes noen synlig sti er det godt å ha disse merkene til orientering.
Et lite vatn og i bakgrunnen til høyre ser en et fjell i det fjerne. Men det mangler et litt mer helhetlig perspektiv for å finne ut av hvilket fjell det er. På kartet kan en orientere seg, men alle andre kjente orienteringspunkter ser en ikke her oppe.
På denne høyden får en utsikt mot Reben og dermed er også orienteringen enklere med tanke på hvor en befinner seg. Til venstre ett av to vatn som ligger ved foten til Glomsteet.
Hefra er det mange breer å se. Her Glombreen som ligger ovenfor Glomfjord.
Så er det utrolig hvor langt en kan se herfra. Dette er Reinkalvfonna som er del av Simlebreen som ligger i Beiarn kommune. Først når en har gått en del turer i området her faller brikkene på plass om hva som er hvor.
En fargeklatt i det ellers så monotone landskapet. Monotont med tanke hvor mange farger som finnes her.
Turen byr på noen uventete utfordringer. Noen bratte partier og snøfelt lå veien. Ikke alltid like enkelt å forsere sånne hindringer.
Glomsteet er synlig fra mange plasser i Meløy kommune. Dette er fra en mer uvant vinkel.
To vatn uten navn, bare avmerket med høyde. Ikke uvanlig her oppe. Her er en ca. 620 moh.
Blikk tilbake i retning Glomsteet. Snart begynner nedstigningen til Fykan.
Kjent terreng med Fykanvatnet og Glomfjellet i bakgrunnen. Dette landskapet står i stor kontrast til det landskapet en har nettopp vært i. Der nede er det grønt og frodig, mens det til nå var karrig og steinete.
Turfølget nyter utsikten ned mot Fykanbergan. En får også bra utsikt over rørgata som går fra Fykan kraftstasjon opp til fjellet.
Snart er turen over. Der nede ligger Fykan kraftstasjon og rørgata. Så Fv 17 der bilene er parkert ved Fykanvatnet.
]]>