Kistrandtinden – Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Mjønestindtraversen Rando

Stefan — Sat, 17 Apr 2021 16:56:00 +0000

En liten filmsnutt fra turen som startet på Kistrandtinden for så å gå videre til Innertinden, Midtitinden og Yttertinden.

View this post on Instagram

A post shared by Stefan (@stefan.kers)

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Her er det mye bratt terreng. Bratthetskartet med GPS-spor kan du laste ned som PDF her. Opp til Kistrandinden er det mulig å holde seg hele veien under 30 grader, det samme gjelder Innertinden. Fra Innertinden og ned for å komme seg videre til Midtitinden er det bratt kjøring.

Det bratteste partiet er fra Midtitinden og nedover i retning Yttertinden. Dette er ikke noen konservativ linje og her kjører man i bort imot 50 grader på det bratteste. Forholdene skal være bra for å kunne kjøre denne linjen.

Nesten vanskelig å tro at vi får pose og sekk i dag. Sol, fin vårsnø, fjell og hav, alt samtidig. Dette er en av de sjeldne dager i Bodø som man bare må utnytte. Så blir det Mjønestindtraversen med start fra Kistrandtinden som vi så lenge har siklet på.

Midtitinden i midten og Innertinden til høyre. Hvis alt klaffer i dag er dette nummer to og tre i rekka vi skal gå opp. Til sammen blir det fire fjell og vi starter med å gå opp til Kistrandtinden.

Det blir en lang dag og vi kom tidlig i gang ettersom forholdene kommer til å endre seg i løpet av dagen. Opp Kistrandtinden er det nokså hardt og en del is.

Topp én er i boks og fra toppen av Kistrandtinden ser man innover til Valnesfjord med Kvalhornet i bakgrunnen. Barisføre er det også i dag, kanskje vi er brun og blid på slutten av dagen. Blid er vi allerede nå og gleder oss til flere andre topper.

Trekløveren på tur. Det blir en lang dag og mange høydemeter når vi ser bortover over hele Mjønestindrekken. Min i dag er vi ikke her oppe for å leke butikk, i dag blir det traversen.

Bare å peke ut neste topp og neste mål. Føles at man kan liksom forsyne seg med godteri her oppe. Det er bare å velge hva man vil ha. Det neste vi vil ha er altså Innertinden. Nedkjøringen er litt hardt, men det kommer til å gå seg til.

Kistrandtinden i bakgrunnen, men nå går det opp til Innertinden. Espen leder an.

Espen på toppen av Innertinden og klar til nedkjøring. Føret er ny betydelig bedre ettersom sola har tatt litt i. Nå begynner den ordentlige moroen.

Den typiske hengskavlen nedenfor toppen av Innertinden. Bratthenget er nok et av de mest artigste partiene å kjøre ned fra Innertinden.

Nedkjøringen fra Innertinden har gått fint og nå er det bare å slite seg opp til topp tre i fjellrekken. Nester check-in er på Midtitinden. I bakgrunnen vises Innertinden, nummer to på dagens tur.

Det er ikke langt igjen til toppen og utsikten ned mot Innertinden og Kistrandtinden er storslagen.

Strålende sol og shorts vær i dag. Digg, digg, digg!

Fortsatt litt hardt og kanskje litt for hardt uten skarejern. Av med skiene og de siste meterne opp på føttene. Skiene får lov til å kvile seg og, de kommer til å bli sliten etter turen de også.

Kjersti er så langt åpenbart veldig fornøyd med turen. Det er ikke så rart når man får mye fin nedkjøring.

Nedkjøringen fra Midtitinden gikk kjempefint. Flott linje ved foten av Midtitinden, men høvelig bratt dvs. godt over 35 grader. Da det ikke var noen skredfare var det bare å nyte nedkjøringen. Så er fjerde og siste topp Yttertinden. På tur opp blir det utsikt mot Heggmovatnet og bakomliggende fjell som er del av Sjunkhatten nasjonalpark.

Snart nærmer vi oss 2 000 høydemeter oppstigning.

Veien opp til Yttertinden er noe seig ettersom stigningen er forholdsvis slak. Siste toppen av fire i dag.

Majestetiske nasjonalparkfjell.

Ikke langt til toppen. På skyggesiden ser man at både vin og kulde regjerer.

Da var vi på toppen av Yttertinden. Litt av en varde der det er plass til to stykker. Eller er det bare en diger stein som skjuler seg under isen?

Toppen av Innertinden er ikke så bratt, men mer utformet som et platå. Nede ligger Heggmovatnet og bakom Heggmotinden. Helt borterst er hele Norsia med Mjellefjellet, Steigtinden og Landegode.

Utsikten fra Innertinden mot Midtitinden.

Nedkjøring fra Yttertinden. Kjersti må rekke jobben og gønna på.

Da blir det full peising og selv etter snart åtte timer på topptur er det fortsatt gøy! En dag man lever lenge av. Veldig lenge…

Det var slett ikke så verst, neste 2 000 høydemeter på denne turen. Neste gang blir det lagt inne en ekstra avstikker på 25 meter og da er den i boks. Må absolutt gjentas.

Midtitinden 1058 moh

Stefan — Thu, 27 Jul 2017 20:25:09 +0000

Kart med GPS spor over turen til fra Midtitinden. Turen starter fra parkeringsplassen Vatnveien på Heggmoen når en kjører i retning kraftstasjon.

Turen er en forholdsvis lang tur med ca. 17 kilometer. Et kortere alternativ er å starte fra rv. 80, men ved å starte fra Heggmoen får en med seg et fint landskap og en skikkelig fjelltur. Til sammen er det ca. 1100 høydemeter en går opp, alt etter hvilken rute en velger.

Turen starter fra samme plassen som turene til Blombakkfjellet og Heggmotiden. Fra parkeringen forbi bommen og den private veien opp til demningen av Heggmovatnet.

Fra parkeringen til demningen er det ca. 1,6 kilometer gåtur på grusvei. Det finnes noen private hytter som får lov til å kjøre opp hit, ellers må en bare gå.

Dette er nok det eneste skiltet som viser i retning Midtitind. Fra demningen er det ca. 6 kilometer til toppen. Sola skinner og det er over 20 grader i dag. Over 1000 høydemeter venter og det kommer til å bli veldig varmt.

Heggmovatntet er drikkevannskilde i Bodø kommune. Tilsvarende er restriksjoner med hensyn til bading, fisking og bruk av motorbåt. Utsikt fra demningen og innover.

Turen går videre over demningen og så opp knausen. Det er ikke mulig å bomme på stien, tvert imot. Det er flere muligheter å komme seg opp og uansett hvilken sti en velger må en først opp et lite stykke.

Stien opp fra demningen er tydelig, og tydeligvis mye brukt. Løypa er også den som en går opp i retning Blombakkfjellet.

Nede ligge demningen og utløpet til Heggmovatnet. Fra demningen og opp vinner en fort noen høydemeter.

Heggmotinden og Heggmovatnet. Fra toppen til Heggmotinden kan en gå videre langs ryggen, her til høyre, i retning Dalfjellet og Breiviktinden.

Et blikk tilbake der en ser Steigtinden i midten. Til venstre ser en Skaugtuva. Heggmotinden er fjellet til høyre.

I begynnelsen er det godt merket med store varder, men dette har sammenheng med at dette også er turen opp til Blombakkfjellet. Som første holdepunkt kan en peile seg inn på høyde 268, derfra får en litt bedre oversikt over terrenget. Toppen til høyre i bakgrunnen er Stordalsfjellet og en denne retningen kan en holde seg videre.

Det tar ikke lang tid før en krysser nasjonalparkgrensen. Nesten hele turen går gjennom Sjunkhatten nasjonalpark.

Det er en fordel å ha litt pågangsmot når en for første gang ser toppen til Midtitinden. Her stikker den så vidt frem på høyre. En har gått allerede noen kilometer og det ser langt ut til toppen.

Utsikt over Heggmovatnet og innover i Sjunkhatten nasjonalpark. Den høyeste fjellformasjonen i midten er Breiviktinden. Toppene som ligger på nordsiden av Heggmovatnet er ikke enkelt å nå og en må belegge seg på lange dagsturer for å komme dit.

Ca. 400 moh er det et stykke “bortover”. En holder seg på denne høyde og typisk for landskapet er er at det finnes mang vatn her. På varme sommerdager som i dag finnes det mulighet å fylle på med vann.

Så nærmer en seg Midtitinden til venstre og Yttertinden til høyre.

Terrenget er oversiktlig og det er blitt færre og mindre varder nå. Noen plasser havner en på en sti, men stort sett må en finne ut selv hvor en skal gå. Men retningen gir seg selv, en må komme seg opp denne ryggen.

Det finnes som sagt tallrike varianter å komme seg opp. En kan ta vannet ved ca. kote 400 og gå opp ryggen derfra, men et mye finere alternativ er å holde seg på nordsiden av vann 442.

Langs vannet 442 går en nokså tydelig sti og det er et veldig fint landskap å gå i. Til venstre ligger ryggen opp til Midtitinden, til høyre ligger Yttertinden.

Her er det frodig og grønt og en fin plass for å enten ta seg en dukkert eller hvile litt.

Fra nå av går det jevnt og trutt oppover på ryggen til venstre. Stien her er tydelig, men forsvinner snart.

Utsikt et stykke opp fra ryggen. I forgrunnen til venstre ser en Blombakkfjellet, i midten Steigtinden og til høyre Heggmotinden med Heggmovatnet.

Nei, dette er ikke toppen, men en utsikt en må venne seg til. Er en kommet over denne kneiken så ser det kanskje likt ut bakom der. Det tar en stund før en får øyet på toppen.

Underveis har en derimot fin utsikt nordover i til andre fjelltopper i Sjunkhatten nasjonalpark.

I sørvest ligger “lillebroren” Yttertinden. Yttertinden, Midtitinden og Innertinden er til sammen også kjent som Mjønestindan.

Nå er det ikke lenge før en er på toppen. Blombakkfjellet i forgrunnen til venstre og også det området med det mange vannene lenger nede er godt synlig. Til og med Landegode og Kjerringøy kan en se nå.

I noen turbeskrivelser omtales denne delen av turen som Nordlands Besseggen. Det går riktignok bratt ned på begge sidene, men det er nok plass å boltre seg her. Selv for folk med høydeskrekk bør det gå bra å ta seg frem her.

Dersom en velger å gå litt nærmere kanten så åpner det seg luftig perspektiver her. Fjellveggen til Midtitinden stuper rett ned mot sørvest.

Det er mye dis i luften i dag og sikten er ikke den beste. Her nedover i retning Mjønes.

Et blikk tilbake langs “eggen”. Det er ikke så ille som man tenker.

Så var toppen nådd. Borte står en stor varde som markerer det høyeste punktet på Midtitinden.

Nærmest ligger Yttertinden og bakom Mjønesfjellet. Ryggen opp til Midtitinden vises på høyre siden.

Utsikt fra toppen i retning sørvest med Yttertinden og Mjønesfjellet. Til venstre Skjerstadfjorden, i midten Saltfjorden.

Utsikt østover der nærmeste fjellet er Innertinden. Bakom den ligger Kistrandfjellet. Stordalsfjellet ligger til venstre.

I retning nord ser en Fagertinden og Breiviktinden. Rett nedenfor toppen der den frodige skogen ligger ser en Stordalen.

Heggmotinden, Dalfjellet og Breiviktinden ligger rett ved Heggmovatnet. Ånsvikfjellet og Storvikfjellet litt bakom.

Turen opp til toppe i jevnt tempo tok ca. tre timer.

En nærmere titt i retning Innertinden som ligger i forgrunnen. I bakgrunnen Kistrandfjellet.

Øverste delen av Stordalen som ligger mellom Stordalsfjellet til venstre og Kistrandfjellet til høyre. På venstre i bakgrunnen ser en Kvalhornet i Valnesfjord.

Til slutt en titt nedover mot Yttertinden.

Svensdalsfjellet 607 moh

Stefan — Tue, 28 Mar 2017 04:57:34 +0000

Kart med GPS spor over turen til fra Svensdalsfjellet. Turen starter fra parkeringsplassen på Heia ved Soløyvatnet. Turen folger sommerløypa og skogsveien helt opp til hytta “hytta i fjellet” ved skoggrensen. Derfra de siste 150 høydemeterne på snaufjellet til toppen.

Fra 50 moh til ca. 600 moh på skogsveier med jevn stigning oppover. Fra ca. 300 moh blir det brattere helt til toppen. I skogen kan det gjerne ligge pudder som krever sin innsats for å komme seg opp, mens toppen er utsatt for mye vind med skare og is. Det er ikke uvanlig at det kan være avblåst.

Første delen av turen går i skiløypa fra parkeringsplassen på Heia. Brua over Sandjordelva ligger i solskinn og løypa går opp og gjennom skogen.

Før en kommer til langbakken opp i retning Furumoen svinger en av til venstre. Snart kommer en til brua som går over den elva som renner ned fra Langlivatnet.

Godt skiltet og turen går videre i retning Skautuva. Fra parkeringsplassen hit er det ca. 2,2 km. Spesielt i dette området finnes det en del skogsveier og her gjelder det å ikke rote seg bort, men gjør det riktige vegvalget.

Urørt pudder på skogsveien. I dag er det drømmeforhold med fint skiføre hele veien.

Igjen et “kryss” som er skiltet. Her har valget mellom Bostoliskaret og Skautuva. Helt borterst og med sola på toppen ser en Skautuva. Turen i dag går videre rett fram – eller til venstre for skiltet på bildet – og i retning Skautuva.

Granskogen ligger bak meg og lenger opp i høyden blir det bjørkskog. Utsikten blir bedre og en ser over hele Bodømarka. I Bakgrunnen ser en Mjønesfjellet og Kistrandtindan.

Mot sør ligge Saltfjorden og Bodøs karakteristiske fjellmassiv Borvasstindan. Skyene henger lave i dag og det er så vidt at en kan se toppene.

Kistrandtindan og Mjønesfjellet i det fjerne. Nede i dalen går løype til Bostoliskaret.

Blikket vendes vestover. Kupert terreng og noen høydemeter igjen før en kommer ut av granskogen. Turen går videre på skogsveien og langs ryggen ovenfor denne dalen.

Løypa er ikke merket, men det er ikke vanskelig å finne frem. Det er tydelig hvor skogsveien går sommerstid og det er godt ryddet for skog her.

Et lite synsbedrag. Skogen ser tettere ut enn den egentlig er her. Fin med pudder i dag og en kan gleder seg til nedkjøringen i skogen.

Toppen til Svensdalsfjellet er mer utformet som et platå. Området er værhardt og bruker å være avblåst. Til venstre ligger Landegode, bare noen få meter igjen til varden som markerer toppen til Svensdalsfjellet.

Utsikt nordover i retning fjellene til Sjunkhatten nasjonalpark. Det er mye bygevær i dag, men enn så lenge skinner sola på toppen.

Svensdalsfjellet er skipost 29 i år. Isen på varden tyder på hvor værhardt det er her oppe og vinden har herjet godt.

Utsikt nordover med Skautuva i midten. Litt til høyre ser en Steigtinden, mens Mjellefjellene ligger mot venstre. I år har det vært veldig lite snø på toppene i området som i utgangspunkt allerede er utsatt for mye vind.

Utsikt i retning vest og Landegode. Sent i mars står sola høyt opp på himmelen og kveldene blir lysere.

Retning sørvest ligger Bodø. Her oppe er det mer skøyteføre enn skiføre. All snøen er blåst bort og det er bare is igjen. Masse steiner stikker opp og skiene ligger derfor et stykke lenger nede og nedenfor toppen.

Ytterlig et landemerke som er synlig fra flere plasser rundt omkring i Bodø. Steigtinden i Sjunkhatten nasjonalpark. I forgrunnen ligger Skautuva som bare er en Steinkast unna Svensdalsfjellet.

Skautuva og Mjellefjellet i retning nord. Mens Skautuva bader er sol henger det tunge skyer over Mjellefjellene.

En snøerling kommer innover fra Saltfjorden. I bakgrunn ser en rett inn i Åselidalen og Børvasstindan.

Litt av hvert en får værmessig i dag. Sol, blomkålskyer og en snøerling. Utsikten er sørover mot Saltfjorden.

Fra havet kommer været innover mot land. Rett frem ligge Bodø by med Løpsfjellet og Keiservarden. Helt til høyre ser en Hjartøya nord for Bodø.

Skogkledde åser i Bodømarka. Utsikten i retning Bostoliskaret og Hopsfjellet.

Fra Svensdalsfjellet kan en gå videre til Skautuva som ligger til venstre. Til høyre ligger Steigtinden i skyggen av skyene.

På tur ned til Heia får en se Soløyvantnet. Rundt Soløyvantnet har en mange turmuligheter, samt at mange topper i Bodømarka kan nås derfra.

“Hytta i fjellet” ligger ved skoggrensen og er et greit orienteringspunkt på turen. Skogsveien og så sti går nesten helt rett opp hit.

Kistrandtinden 970 moh

Stefan — Fri, 10 Feb 2017 14:24:56 +0000

Kart med GPS spor over turen til Kistrandtinden. Turen starter fra rv. 80 på Kistrand ved fotoboksen. En går opp på sørøstsiden av Mølnelva til 440 moh der juvet ender og derfra nordover i retning topp.

En tur som starter fra havnivå og nesten 1000 høydemeter opp til toppen av Kistrandtinden. De første 220 høydemeter går gjennom skogen før en begynner å få utsikt over fjord og fjell.

Ruten går gjennom et terreng som ikke er brattere enn 30 grader. Likevel bør en være oppmerksom på at en ferdes i utløpsområder for snøskred. Dersom en renner ned på østflanken finnes det noen områder som er vesentlig brattere enn 30 grader. Last ned kartet i høyere oppløsning som PDF.

Etter en finværsperiode på en uke har det gått en del opp til både Kistrandtinden og Mjønestindan. Det er ikke vanskelig å finne frem opp gjennom skogen. Sol og blå himmel denne fredagen rett etter lunsj.

Litt oppgått og derfor litt kronglete de første 200 høydemeter gjennom skogen. Mye fin furu helt fra starten ved rv. 80. Etter hvert får en utsikt over Valnesfjorden.

230 moh er det ikke mye skog igjen, bare noen busker og små trær. Til høyre ser en juvet som er formet av Mølnelva. Det er enklest å krysset juvet ca. 200 høydemeter lenger opp. Turen går derfor videre i retning nordvest. Etter antall skispor å dømme en veldig populær rute både opp og ned.

Kursendring i retning nord/nordøst ca. 460 moh. Fra høyre siden og til midten av bildet strekker seg juvet til Mølnelva ned til Kistrand. Deler av Valnesfjorden har et tynt lag med is etter noen dager med kuldegrader. Straumsnes i bakgrunnen og på andre siden av fjorden.

Utsikt sørvestover med Skjerstadfjorden og i retning Saltstraumen. Til venstre ser en toppene til Børvasstindan. Høyeste topp til høyre er Sandhornet i Gildeskål kommune.

Østover ligger Valnesfjordvatnet som er islagt. Bakom Nystadfjellet og Steinfjellet ligger Fauske. Sola begynner å gå ned og landskapet får et rosa lys over seg.

Vestover og til høyre ligger naboene til Kistrantinden, Mjønestindan. Best synlig herfra ligger Innertinden med sine 982 meter bare ti meter lavere enn Kistrandtinden. Vinden har herjet de siste dagene i høyden og dannet typiske sastrugi i snøen.

Ikke lenge før målet er nådd. De siste meterne går det slakt oppover etter snart 1000 høydemeter i lårene. Bra timing dersom en ser hvor fantastisk lyset skulle bli i dag

De siste solstrålene før sola forsvinner bak Sandhornet. På toppen er det avblåst og isete, men i dag helt vindstille. Dette i kombinasjon med lyset er ikke noe hverdagsopplevelse.

Ikke bare solnedgang mot vest, men også måneoppgang i retning øst. Jorda kaster sin skygge østover og kveldshimmelen har farger fra blå til lilla å by på.

De siste solstrålene farger fjelltoppene i nord i Sjunkhatten nasjonalpark i rosa farger. Lyset forsvinner fort og snart er det bare blått og lilla igjen.

Noen minutter senere begynner fargespillet når dagen blir til natt.

En fin og jevn overgang fra blått lys til lilla. Natten senker seg over fjellheimen.

Obligatorisk bilde på toppen rett før sola går ned.

Månen er gått opp og det er på tide å komme seg nede fra Kistrandtinden før det blir mørkt igjen. Lysshowet i dag har vært av den sjeldne sorten.