Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Nordsandfjorden. Lettgått terreng på Sørøya med en stor sandstrand som turmål. Samtidig byr turen på mye krigshistorie knyttet til tvangsevakueringen av Finnmark under siste verdenskrig.
Informasjonsskiltet ved starten av turen har mye historisk informasjon om hvordan folk gjemte seg foran tyskerne da tvangsevakueringen startet høsten 1944. Folk bodde i hulene ved Nordsandfjorden.
Et fantastisk vær for å ta denne turen. Sola gjør at Sandvika lyser opp i forskjellige blå og turkisfarger. Dessverre er det forbudt med telting i Sandvika ettersom det er en kommunal tilrettelagt strand. Likevel er det flotte muligheter for både bading og båling.
Småkupert terreng uten topper. Slakt går det oppover og det er mer en rusletur enn en fjellvandring.
Blikk tilbake i retning Sandvika. I sør ligger Troms og Øksfjord kommune på andre siden av Lopphavet.
Store Himmelhaugen er det som ligner mest en fjelltopp. Et av de høysete fjellene rundt Nordsandfjorden.
Dette skal altså være Nordsandfjorden. Veldig mye sandstrand var det ikke å se enda. Platåfjellet rett frem heter Kulia. Nordsandfjordvatnet til høyre.
Avløpet til Nordsandfjorvatnet. Stien følger elva, som renner ned til havet, et lite stykke.
Elveløpet har lagt seg en liten mini canyon. Herfra kan en endelig sandstranden og hvordan elveløpet lager en meander i sanden.
Nå får man en fornemmelse hvor stor sandstranden egentlig er. Like fine farger som stranden i Sandvika hadde, bare mye større i utstrekning.
Skilte som viser vei til Nordfjordsandhula. Tydelig nok har skiltet stått her i noen år og bærer tydelig preg av det harde klimaet i Finnmark.
Jo nærmere man kommer desto mer lokker strandlivet.
Fra canyon til meander. Elveløpet fra Nordsandfjordvatnet har forandret seg mye bare over denne korte avstanden.
Litt mer historieundervisning om Nordsandfjord-hula. Hulen der Sørøyværingene gjemte seg er ikke lett å finne og det hadde nok sin grunn hvorfor folk valgte denne plassen.
Hula ligger i fjellet på sørsiden av Nordsandfjorden og den første delen langs strandkanten er kurant å gå. Stien går på både sand og gress, forbi noen steinblokker, men så langt ikke utfordrende.
Etter hvert går stien ned i fjæra og her kan det bli nokså glatt ettersom det er mye blæretang.
Her begynner den delen man bør være klar over noen ting og noe jeg ikke fant informasjon om. Hula er kun tilgjengelig ved lavvann. Er det høyvann kommer man seg hverken bortover til hula eller tilbake. Noe planlegging må altså til dersom man vil besøke hula og ikke bli sittende fast i 6-8 timer der inne. Jeg hadde bare litt flaks at jeg traff med tidspunktet.
Så var det bare å gå langs fjæra, forsiktig på grunn av potensiell lårhalsbruttføre. Det var virkelig såpeglatt på og mellom fjærsteinene.
Men så er de selv hula der folk gjemte seg i ukes- og månedsvis høsten 1944. Allerede på en fin sommerdag kunne man kjenne hvor kalt det var inn i hula for å ikke snakke om luftfuktigheten. Hvordan måtte det har vært om høsten her og når det i tillegg gikk mot vinteren. 80 år etter tvangsevakueringen er det fremdeles gjenstander igjen som har blitt liggende etter huleboerne.
Relativt nært huleinngangen ligger det sko igjen.
Ikke bare sko, ser man litt nøyere etter så finnes det noen klesplagg. Hva slags klesplagg det var på venstre siden av skoen det er ikke godt å si.
Et knust fat og kanskje et rødt skjerf?
Dette er restene etter en provisorisk latrine som Sørøyværingene måtte nøye seg med.
Huleinngangen er noe tilbaketrukket fra sjøen og dermed vanskelig å få øye på når man kommer fra sjøsiden. Huleboerne ble til slutt funnet av tyskerne, man bare på grunn av at noen tystet.
Det er fortsatt noen timer til floa kommer. Så er det bare å ta seg god tid på turen tilbake for å ikke skli på tangen.
Før jeg går tilbake til Sandvika blir det en liten svipptur til nordsiden av Sandstranden. Både overraskende og ikke overraskende har det vært en del folk på stranden i dag.
Det er alltid interessant med litt fugleperspektiv. Tilbaketuren gikk opp til fjellet som ligger sør for stranden.
En perle av Sandstrand som det frister å komme tilbake til.
