Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Gode muligheter å starte fra Sørelva brøytestasjon i et lettgått og slakt terreng. Ypperlig for fjellskiturer og her finnes det nesten ingen grenser for hvor langt man kan gå. I jul har jeg min base på Saltfjellet og det blir rolige dagsturer og ingen store ekspedisjoner.
Turen starter fra Sørelva brøytestasjon på Saltfjellet. Først følger en kjøreveien og veldig raskt kommer man til et reinsamlingsanlegg. Derfra opp en terskel i terrenget og snart kommer man inn i dalen der Sørelva renner ned. Stigningen er veldig slak og Adjekktinden soler seg i desemberlyset. Det finnes det ikke mye av når dagene er på det korteste.
Like raskt som sola kommer forsvinner hun. Den kalde luften samler seg i dalbunnen langs den frosne Sørelva og gjør turen veldig kaldt. Jo lenger man kommer inn i dalen desto flere fjelltopper dukker opp.
Det er klarvær og fin sikt mot Lønstindan. Vinden har herjet på Saltfjellet og tilsvarende er føret. Snøen er hard og det har dannet seg sastrugi.
De blir fort mørkt igjen og noen plasser dukker det opp skyer. Det er såpass kaldt at det ikke er mye tid for å både ta pause eller ta bilder.
På turens høyeste punkt ca. 900 moh og ved foten av Adjekktind. Saltfjellet er et goldt månelandskap og på dager som disse likevel vidunderlig vakkert. Horisonten farger seg rosa og snart skal altså det vinterlige lysshowet starte.
Bare for å ha sagt det så varmer sola ikke. Men fint å se hun etter mange uker uten lys. Rett ved polarsirkelen blir det aldri helt mørkt og på klarværsdager viser sola seg av og til.
Selv om hodelykten er i sekken er det ikke behov for å pakke det opp. Vinterfjellet viser seg på sin fineste siden med blå-, rosa- og fiolettfarger. Noe stiv i masken ettersom det er mye is i skjegget.
Temperaturen er altså 27 under null pluss noe vind. Effektive 30 kuldegrader og dermed er det ikke så rart med is i skjegget. Selv om lyset er fint er det ikke noen store marginer ved slike temperaturer. Det er bare å krølle tærne og holde seg i bevegelse.
Utsikt ut over skaret mellom Adjekktind og Kjemågfjellet.
Adjekktind ligger bak meg igjen. Takk for denne gangen.
Nå er det ikke mange meter igjen til brøytestasjonen. Samene har samlet sine reinsdyr og forer dem. Om det er jul eller ikke, dyrene trenger mat og dermed er det alltid noe aktivitet selv om det er jul.
Litt nysgjerrig virker de også, kanskje like nysgjerrig som jeg er på dem.
