Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Suliskongen, Dama og Knekten. Startpunkt for turen er turisthytta Ny Sulitjelma. Kvelden før parkerte vi bilen ved kirka i Sulitjelma og gikk med pulk opp til turisthytta ettersom vegen dit ikke vare brøytet enda.
En voksen tur for alle som har lyst å tilbringe hele dagen på fjellet. Fra Ny Sulitjelma og tilbake tok det oss 15 timer å bestige trekløveren Suliskongen, Dama og Knekten. Med 3,3 mil en av de lengre turene og oppstigningen ble til slutt på ca. 2 400 høydemeter. For min del forbrente jeg rundt 6 700 kalorier, så ta med deg nok mat på turen.
Alt etter vær og føre kan man bestemme selv hvor bratt en ønsker å gå. Det meste er mulig fra konservative linjer til mer fremoverlente linjer. Brefallet rett øst for Sulitjelmaisen må man opp uansett og det er kanskje det området man må vurdere mest med tanke på skred. Ellers oppholder man seg i utløpsområder til Kongen, Dama og Knekten selv om man velger mer konservative linjer. Detaljert bratthetskart kan lastes ned her som PDF.
Kjapp oppsummering av turen i filmen under.
Turen starter kl. 0600 fra Ny Sulitjelma i åtte kuldegrader. Det er fine forhold med litt nysnø som falt kvelden før da vi gikk opp fra kirken i Sulitjelma.
Sola sto opp litt før oss og det var fint å ha en dag med godt vær foran seg. Over Tverrfjellet går turen i retning Stortoppen.
Mange kilometer med urørt tørr lett vindpåvirket snø ligger foran oss. Det blir ca. 6-7 km fra hytta og til brefallet til Sulitjelmaisen. Sola står mellom Stortoppen og Vágŋatjåhkkå.
Espen legger sporet mot Stortoppen.
Det er kommet en god del nysnø i Sulis og skal det fortsette sånn blir det mye sportråkking. Odin går i sporet vårt for å spare krefter, heldig uvitende hvor langt denne turen skulle bli.
Litt over halvveis til det første brefallet og rett nedenfor Stortoppen.
Denne hytta har vel sett sine beste dager. Tidligere ble den brukt som utgangspunkt for breturer på Sulitjelmaisen.
Kursen dreier i retning brefall som er sørvestvendt. Helt øverst tårner seg opp store ismasser. Vi holder oss til venstre siden av brefallet. Vi er såpass tidlig i sesongen et bresprekker ikke er noe problem.
Opp brefallet er det helningen over 30 grader og først her ser man hvor stor bresprekkene egentlig er. Om sommeren er det visst stort sett blåis her.
Oppe på Sulitjelmaisen åpner seg utsikten mot Suliskongen, Dama og Knekten.
Vi har gått noen timer og det er på tide med litt påfyll. Fin plass på isen for å ta en liten pause. Esten med Knekten i bakgrunn.
Så er det Espen med Dama i bakgrunnen.
Det var meldt nokså hustrig og kaldt på toppene, men her på breen varmer sola godt og vi kan nyte litt varme før det skulle bli kaldere.
Etter å ha fått i oss noen tomme kalorier er energilageret fylt opp igjen. Man skulle ikke tro det, men her går det det i nedoverbakken i retning Suliskongen helt til høyre.
Vi skal opp brefallet mellom Dama og Suliskongen. Det er helt vanvittig fine snøforhold og vi har et lite håp om at det blir like bra på flanken til Kongen.
På brefallet opp til Suliskongen. Nå vet vi at det blir en fantastisk nedkjøring i hvert fall på brefallet.
Bakom ligger Knekten og Stortoppen som har en veldig fin flanke som vi også hadde lyst å kjøre. Men det er vel nok å gape over de toppene som vi satt på listen i dag.
De siste høydemetrene må vi gå på stegjern. Det er veldig hardt og bratt mot toppen slik at det blir vanskelig å gå videre på ski.
Utsikten fra toppen er vanskelig å slå, neste mål for i dag er å komme seg opp på Knekten. Men det visste vi lite om når vi var på Suliskongen. Mest naturlig hadde vært å gå opp Dama.
Nedenfor ligger den svenske delen av Sulitjelmaisen som en stor pannekake.
Det er bare en steinkast til fjellene på andre siden av grensen.
Dama til høyre og Knekten til venstre. Bakom de to ligger Sluskhatten.
Noe mer storslagent kan man lete lenge etter. På toppen av Suliskongen med Stortoppen i bakgrunnen.
På toppen var det -13 grader og etter et kort opphold ble føttene litt kald. Ikke så rart etter å ha gått i 7-8 timer i plaststøvler og sokkene er rimelig svett.
Om vi da skulle komme oss opp til Dama var litt uvisst. Det var nok ikke så lett å få varmen i føttene og med en annen i turfølge som var litt småsyk.
Ser man virkelig nøye etter ser man skisporene våre som er der nede på Sulitjelmaisen.
Siste titt bortover til Sverige og takk for nå, Suliskongen.
Jeg med mine kalde føtter hadde gleden å få første linjen ned fra Suliskongen. Ganske bra føre for å være 1900 moh vil eg si.
Det var en litt kald trekk oppe i skaret mellom Dama og Suliskongen. Så vi besluttet å kjøre ned til isen for å ta oss en pause og få i oss litt mat. Ikke minst kunne føttene tine litt opp ved foten av Suliskongen.
Pausen hjalp på og så besluttet vi å gå opp brefallet mellom Knekten og Dama. Dama hadde vi nå egentlig skrinlagt og vi skulle nøye oss med to topper i dag.
Espen og Odin tar seg en slurk med vann på tur opp til Knekten.
Også her var det forholdsvis fint føre. Litt vindpåvirket nysnø. I bakgrunnen ligger Dama.
På toppen av Knekten med Suliskongen til høyre og Dama til venstre. De siste metrene måtte vi også her gå på føttene.
På toppen av Knekten med utsikt over Sulitjelmaisen sørover. Til venstre ligger Vágŋatjåhkkå og til høyre Stortoppen. Skisporet vårt går på tvers over isen og mellom begge fjellene der også det store brefallet ligger.
I vest ligger Kokedaltinden.
Check, nr. 2 er i boks. Vi fant nå ut at det ikke var så alvorlig mange høydemeter igjen til Dama og besluttet å gjøre et forsøk.
Etter en fin nedkjøring fra Knekten var det litt bortovergåing. Vi måtte gå litt rundt for å kunne ta Dama bakfra. Dama var litt hardt i toppen, da var det bare å spenne på stegjernene igjen.
Alltid stas å gå på stegjern, da blir det spikerfeste på tur opp.
Ikke langt igjen til toppen ava Dama. På tur opp prøvde vi å finne ut hvor det er mulig å kjøre ned. Vi så allerede en fin linje på Damas vestvendte side, men ovenfra er det alltid mer vanskelig hvor en kan slippe seg ned.
Utsikten fra toppen av Dama til naboen i øst, Suliskongen. Fin skisignatur og veldig artig at vi har vært helte alene her hele dagen.
Esten på toppen av Dama. Da var en del skavler og vi gikk ikke helt til den borterste toppen.
Det var ikke bare bare å komme seg ned i denne flanken. Vi diskuterte hvor lang tid det skulle ta i tilfelle det skjer noe og kom fram til at det kunne ta en god stund før man fikk hjelp. Men klarte oss fint når vi først kom oss inn i flanken.
Takk for denne gangen. Suliskongen, Dama og Knekten står nå på merittlisten. Fantastisk nedkjøring på bredfallet ned Dama.
Det begynte å bli litt sent på dagen og temperaturen på isen droppet til -18 grader. Og det var fortsatt én mil igjen før vi skulle komme oss tilbake til hytta.
Esten, Espen og je fra venstre til høyre.
Så var det noen nedoverspor på siste brefallet. Vi var heldig og hadde til og med litt kveldssol her i dag.
Tilbake på hytta Ny Sulitjelma. Ble nok ny rekord på meg når dert gjelder rando. Både mtp. distanse, høydemeter og tid.
Og ikke minst kaloriforbruk…
