Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Blombakkfjellet 552 moh

Kart med GPS spor over turen til fra Blombakkfjellet. Turen starter fra parkeringsplassen Vatnveien på Heggmoen når en kjører i retning kraftstasjon.

Turen starter fra ca. havnivå og følger skogsveien med slak stigning til Heggmovatnet som ligger ca. 120 moh. Fra demningen til Heggmovatnet jevnt litt brattere oppover og på fjellski blir det en del sikksakk gåing opp til toppen.

Løypa opp til toppen går i terreng med mindre 30 grader helning. En kommer heller ikke i berøring med utløpsområder for skred. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.

Turen går opp igjennom skogen langs en godt utbygd skogsvei. Til venstre går turen opp til Heggmotinden. Men i dag blir det Blombakkfjellet og en følger veien videre til høyre.

Tydeligvis nærmer en seg Heggmovatnet. Heggmovatnet er drikkevannskilde og tilsvarende finnes det en del restriksjoner. Samtidig gjøres det oppmerksom på at det er fare for å gå gjennom isen.

Fra skogsveien ser en allerede hvor turen går hen i dag. Blombakkfjellet med sine 552 moh ligger rett frem.

Litt annet perspektiv, men samme fjellet. Været er fint, blå himmel og noen skyer. Aprilsola varmer godt og det ser en på snøen. For en uke siden har det vært litt mer snø enn i dag.

Bakom buskene ser en demningen til Heggmovatnet. Frem til nå var det en slak stigning på skogveien. På andre siden av demningen vil det bli brattere enn her.

Rett frem over damkronen for så å svinge til venstre. Terrenget er for bratt for å gå rett opp og det er enklere starte bakom knausen å gå ryggen opp til Blombakkfjellet.

En liten titt fra damkronen i retning Mjønesfjellet.

Bakom knausen ser det slikt ut. Heggmovatnet strekker seg østover og fjellene rundt er del av Sjunkhatten nasjonalpark. Skoggrensen er forholdsvis lav her og veien er ikke vanskelig å finne.

Toppen til Blombakkfjellet ligger skjult og et stykke unna, men opp dit skal en i dag. Ikke de beste forholdene for ski. Mange plasser er det bare et tynt lag på berget og det er steinskiføre.

Fint å kunne lage sine egne spor i snøen. Blombakkfjellet er kanskje ikke et klassisk vinterfjell og derfor kan en godt treffe på ingen andre skigåere.

Toppen til Ånsvikfjellet har gjemt seg i skyene. Til venstre ligger Storvikfjellet og til høyre Småtindan. I forgrunnen ser en traversen mellom Dalfjellet og Breiviktinden.

Sjunkhatten nasjonalpark med sine fjell på nordsiden av Heggmotinden. Til venstre ryggen opp til Heggmotinden, så Storvikfjellet,  Ånsvikfjellet, Småtindan og Breiviktinden. Mektige skyer og lav skydekke forsterker naturopplevelsen i dag.

Nordøstover og i midten av bildet vises Steigtinden og Mjellefjellene. Til høyre nærmeste nabo til Blombakkfjellet, Heggmotinden. Til venstre kommer en er inn over Bodømarka.

Vatnvatnet sett fra toppen til Blombakkfjellet. I bakgrunnen Saltfjorden der sola speiler seg. Mjønesfjellet stiger opp på venstre siden.

Vatnvatnet med Hopsfjellet i bakgrunn. Der er is på vatnet enda, men ikke lenge før den forsvinner. Helt til høyre vises allerede at isen tiner.

Varden på toppen med Mjønestindan i bakgrunnen. Til høyre Yttertinden med sine 912 meter, til venstre Midtitinden med sine 1058 meter.

Mjønestindan med Skjerstadfjorden til høyre.

Utsikt fra toppen og i retning nordvest. Heggmovatnet ligger inneklemt mellom toppene til Sjunkhatten nasjonalpark. Lenger inne er det mange snøerlinger i dag, men de kommer ikke til Blombakkfjellet.

Heggmotinden og Dalfjellet i forgrunnen. Bakom ligger Storvikfjellet,  Ånsvikfjellet, Småtindan og Breiviktinden.

Heggmovatntet ligger ca. 120 moh og fjelltoppene rundt stiger opp til over 1000 meter.

Panoramabildet mot vest med Saltfjorden, Vatnvatnet og Bodømarka bakom, Steigtinden, Mjellefjellet og Heggmotinden.

Panorambildet mot nordøst med Storvikfjellet,  Ånsvikfjellet, Småtindan og Breiviktinden, Heggmovatnet, Sordalsfjellet og Mjønestindan.

Panoramabildet mot sørøst. Mjønestindan til venstre, i midten Skjerstadfjorden og Mjønesfjellet til høyre.

Mjønesfjellet er kanskje undervurdert som turmål på fjellski. Flankene er ikke alt for bratte slik at det ikke er nødvendig med toppturutstyr for å komme seg til toppen.

Facebooktwitterlinkedinmail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *