Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Svartvassætra-Lurfjellhytta

Kart med GPS spor over turen til Lurfjellhytta. Fra fv. 812 svinger en av anleggsveien i retning Svartvassætra. Veien er humpete og har mot sætra en dårlig standard. Før en kommer til sætra finnes det en liten parkeringsplass der turen starter.

Fra Svartvassætra ca. 400 moh oppover i småkupert terreng til skaret 520 moh. Derfra stadig og slakt nedover til en kommer til et skogsområde som er nok turens “bratteste” del. Helt kurant. Litt opp og ned før en når hytta.

Turen starter fra parkeringsplassen Svartvassætra. De første meterne går en på grusveien i retning Sætra før en svinger av til venstre for å komme seg på stien.

Det er godt skiltet og merket. Det er ikke til å overse i hvilken retning en skal selv om skriften på skiltene har falmet. Ruta er ikke bare populær for å komme seg til Lurfjellhytta, men også for å komme seg rett til toppen av Lurfjelltinden.

Rett i midten ser en Lurfjelltinden. Turen starter ca. 400 moh og tilsvarende tynt er det med vegetasjon. Det er et forholdsvis åpent landskap her med bjørkskog som ikke er særlig tett.

Flere områder kan være ganske våte og gjørmete. Fjellsko kommer godt med hvis man ikke vil få våte føtter helt i begynnelsen av turen.

Et blikk tilbake i retning Svartvassætra. I bakgrunnen ser en Karbølåsen.

Sakte men sikkert går stien i retning høyeste punkt ca. 520 moh. Terrenget er litt småkupert og en må litt opp og ned, men alt i alt en slak stigning hele veien.

Været kunne ikke vært bedre i dag. Blå himmel og sol. Høsten har mange forskjellige farger å by på. Men ikke lenge før høststormene tar bladene.

Skoggrensen er nådd, vegetasjonen er i ferd med å gjøre seg klar for vinteren. Brune og gule fargetoner dominerer landskapet. Langt borte ser en Svartvassætra og i midten av bildet ser en Børnupen. Floget markerer plassen der Børnupvatnet ligger.

I skaret mellom Mangevassfjellet og høyde 583. Dette er turens høyeste punkt og herfra åpner seg utsikten i retning Børvasstindan. Fra skaret og til Åselidalen er det ca. 4 timers marsj.

Nord for stien ser en Mangevatnet. Fjellet som markerer seg i bakgrunnen er Snefjellet og Børnupen. Børnupen ligger til venstre og stuper ned mot Børvatnet. En alternativ rute til Lurfjellhytta starter nettopp der, fra Børvatnet/Børelva.

Noen plasser peiler stien seg inn rett mot Lurfjelltinden, Bodøs høyeste fjell. På hele turen frister det å plukke både blå- og tyttebær på denne tiden av året.

Stadig nærmer en seg Børvasstinden. Til venstre dukke også Sandvasstindan opp. Terrenget er lett gått og det går slakt nedover.

En liten titt over Mangevatnet. Dersom leter litt mer ser en noen hytter i området, men likevel har en følelsen å være nokså alene her.

Bruer over elven som knytter sammen Mangevatnet og Skorrigorrivatnet. Fin mulighet her for å ta seg en liten pause og en slurk ferskt fjellvann.

Etter å ha gått noen høydemeter ned gjennom skogen kommer en til Børelva som senere munner i selve Børvannet. Nå er det ikke langt igjen til en er kommet frem til Lurfjellhytta.

Utsikt nedover i retning Børvatnet. Selve vannet er ikke å se siden det fines en markert terrengkant mot Børvatnet.

På turens siste del blir det litt opp og ned igjen. Fra 320 moh til 360 moh og ned igjen til 315 moh. Perspektivet på Børvasstindan forandrer seg stadig. Nå kan en se inngangen til Åselidalen mellom Falkflogtindan og Åselitindan. Til venstre er inngangen til Falkflogdalen mellom Sandvasstindan og Falkflogtindan.

Kort blikk tilbake til skogen en kommer ifra.

Skiltet peker i retning Lurfjellhytta. Her møtes stiene fra Svartvassætra og fra Tverbrennstua. Fjellet i Bakgrunnen er Urskartinden.

Målet er nådd. Gjemt i et skogholt ligger hytteanlegget til Lurfjellhytta. I bakgrunnen Sandvasstindan, Urskartinden og Djæveltanna.

Lurfjellhytta har en idyllisk beliggenhet rett ved siden av en liten bekk. Djæveltanna i bakgrunnen.

Sikringshytta er veldig koselig innredet og har noen færre sengeplasser enn hovedhytta.

Room with a view. Utsikt mot Urskartinden og Djæveltanna.

Kjøkkenet på hovedhytta.

I forhold til antall sengeplasser kan det bli litt trangt i stua. Men der det er hjerterom er det husrom.

Er man heldig får en et skikkelig lysshow.

Nordlyset over Urskartinden og Djæveltanna.

Facebooktwitterlinkedinmail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *