Reindalstinden 1020 moh

Publisert den

Først en liten «teaser» slik at du får et inntrykk av turen.

https://www.instagram.com/p/Bwn9isSIUYv/?utm_source=ig_web_copy_link

Kart med GPS spor til Renndalstinden som også kalles for Reindalstinden. Turen starter fra Renndalen på sørsiden av Glomfjorden. Her er det ingen vei og dårlig med båttilbud, så du må komme deg over fjorden på egen hånd. Det vil si enten meg egen båt eller kajakk om du har.

Dette er en virkelig klassiker med båt & ski, start fra havnivå og til topps på 1 020 moh. De siste metrene opp til toppen er bratt og kanskje ikke en tur for nybegynnere. I dag ble det nedkjøring fra toppen for så å spenne på skiene igjen og gå litt opp igjen for en runde to. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.

Det er mektige fjell på sørsiden av Glomfjorden og den største delen av turen oppholder man seg i utløpsområder for skred. Terrenget er bratt og noen plasser på tur opp er det vanskelig å unngå terreng brattere enn 30 grader. Mot toppen holder en seg langs en rygg der det er trygd å gå. Det kan være lurt å ta med stegjern dersom det er harde og isete forhold de siste metrene opp til toppen. Avhengig av ferdighetene kan en både gå på føttene eller ski de siste metrene til toppen.

Da starter turen med RIB fra Neverdal for å komme seg over fjorden. En kan allerede se traktorveien som går opp fra Renndalen der det ligger en privat kai. Renndalstinden vises til høyre.

Fint vær så tidlig om morgen når gruppa blir skysset av Meløy Adventure med RIB. Veldig artig å starte en toppturen med en RIB-tur først. Full fres over fjorden, da er det bare å holde i hatten.

Fremme i Renndalen må alt av utstyr opp fra båten og i land. Så det tar sin tid og med det været går det også litt tid med å smøre seg mot sola.

Det er ikke skiføre fra fjorden lenger. Dermed er det å få ski på sekken og gå det første stykket til man kommer til snøen. Selv om det er bratt er den biten lettgått da en følger privat traktorvei opp. Ca. 250 moh er det på med skiene og bare å gå.

Ja, det går mot vår og det vises tydelig på snøen. Det blir mye slush kjøring i dag, men først må en komme seg flere hundre høydemeter opp. Ruta går opp til høyre gjennom krattskogen i forholdsvis bratt terreng.

Nede ved Renndalsvatnet med Stortinden til venstre og Stortindskaret rett fram. Det er blitt en del bare flekker, men lenger opp er det fortsatt masse snø igjen.

Renndalsvatnet er ikke åpent enda, men trygt å gå på er det heller ikke. I bakgrunnen ligger Stortinden og Hjartfjellet. Fortsatt full sol som gjør oppstigningen til en varm sak.

Bak ligger Glomfjorden og på nordsiden av fjorden den lille bygda Selstad. Fra øst kommer det opp noen skyer.

Et vakkert landskap og at det ikke er så enkelt å komme seg hit gjør det enda mer spesielt. For å si det sånn, det er ikke veldig stor fare for å treffe på noen andre her.

Fjelltoppene som omkranser Renndalen.

Den første kneiken bak oss går turen videre oppover i noe slakere terreng.

Så må en ikke glemme å stoppe, snu og ta en titt bakover. Det er der den fantastiske utsikten er på tur opp. Men det skal nok endre seg jo lengre opp man kommer.

Utsikt over Renndalen og Glomfjorden.

Det begynner å bli brattere igjen. Allerede her kan en si at det er fine flanker å kjøre ned her.

Ingen fare for skred her når en går opp langs ryggen i retning topp som etter hvert dukker opp på horisonten.

Nå kan en også se hva som ligger bakom fjellene rundt Renndalen, enda flere fjelltopper i søndre Meløy.

Ikke langt til den siste motbakken mot toppen kommer. En burde ikke gå for langt til venstre ettersom det er en del hengeskavler på denne siden.

Det så kanskje ikke sånn ut et stykke unna fra toppen, men her er det så bratt at det blir zikzak gåing på tur opp. Sola har varmet såpass godt selv 1 000 meter over havet at det ikke er skareføre.

Innspurten til toppen er i full gang og bare noen få høydemeter igjen.

Utsikten over hele nordre Meløy med kommunesenteret Ørnes helt til venstre, så Neverdal, deretter Selstad og helt til høyre ligger Glomfjord.

 

Utsikt vestover til nabotoppen Kjelddalstinden. Den kan en ikke nå uten videre herfra.

Mye finere kan det ikke bli. Fjell og have med vakre topper. Meløy er da like mye å tilby som Lofoten samt at det ikke er så mye folk her. Sørover ser en i retning Rødøy og Rødøyløva.

Nå er det bare å glede seg til mange hundre høydemeter med nedkjøring. Synd at det alltid går så fort.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *