Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart over selveste Måsøya med GPS-sporet fra turen. Det er bare en vei å komme seg til øya og det er med ferge/hurtigbåt. Fergen har til og med plass til biler selv om det bare finnes maks 2 kilometer vei. Så blir bilene lempet på land med en kran, så det er litt artig å se på. For min del ble bilen stående i Havøysund.
Fra kai er det fint mulig å oppdage Måsøy til fots. Øya er ikke stor og det er en fin spasertur for å bli kjent. I Østervågen finnes det en fin sandstrand. I dag var det ikke så inviterende temperaturer og havskodda gjorde sitt for å ta en kjapp avgjørelse. Det blir ikke noen dukkert her.
Det er nok en stund siden at denne fotballbanen har vært i bruk. Eller i hvert fall at noen har tatt seg en runde vedlikehold. Som så mange andre distriktskommuner slite også Havøysund med fraflytting og på Måsøya er det bar få fast boende igjen.
Bebyggelsen ligger fort bak meg og jeg følger en sti på østsiden av øya. Et turmål har jeg egentlig ikke og jeg skal bare oppdage øye og finne meg en plass å sove etter hvert.
Her på østsiden finnes det mange interessante klippeformasjoner. Torveneset stikker ut i havet og baktil høyre ligger Måsøy fergekai nedfor det lille platåfjellet.
Med tung sekk går det i oppoverbakken. Herfra kan man se til Østervågen der jeg kom i land med hurtigbåten.
Igjen en fin liten sandstrand, den her heter Sjåvika. På andre siden ligger Magerøya, Nordkapp er altså ikke langt unna og nærmeste nabo til Måsøya.
Enkle kår i Sjåvika. Å ha bodd her før i tiden må ha vært tøft.
En av de interessante formasjonene som man kan oppdage på Måsøya.
I nordøstlig retning ligger Gjesvær. Gjesvær har tidligere vært en egen kommune, men ble sammenslått med Nordkapp kommune.
Dette landskapet er typisk for store deler av kysten i Finnmark. Ingen bratte fjell eller tinder, fjellene er mer platåaktig.
Så kom jeg over denne plassen. Vanskelig å se i terrenget og godt kamuflert er denne lille perlen.
Det var ikke lett å få øyet på denne gammen. Den går i ett med terrenget og gjenspeiler samisk byggeskikk fra tidligere tider.
Pipe, et lite vindu og en der man ikke kan gå oppreist gjennom. Etter å ha tatt en kjapp titt var det klart at dette kunne vært et godt alternativ for teltet. Så her skal jeg altså tilbringe natten.
Svært koselig med bål her inne vil jeg si. Greit å slappe av i varmen mens havskodda siger mer og mer inn over øya.
