Stabbursfossen

Publisert den

Kart med GPS spor over turen til Stabbursfossen i Stabbursdalen nasjonalpark. I nasjonalparken finnes verdens nordligste furuskog. Etter den siste istiden for ca. 10 000 år siden hadde var det en varmeperiode der det fantes furuskog nesten i hele Finnmark. Men etter at klimaet ble kjøligere trakk furuskogen seg tilbake og bare noen varme «lommer» er igjen der klimaet fortsatt er så mild at furuskogen trives. Turen starter fra parkeringsplassen ved inngangen til nasjonalparken. Sving av fra E6 to km sør for nasjonalparksenteret og følg grusvegen.

Dette er mest en bortovertur med få høydemeter dersom man bare går til Stabbursfossen. Litt knotete i starten med mange steiner på stien, men sånn er det når man går tur i et morenelandskap. Så ble det en liten avstikker opp til noen av morenen mot sør og da kommer en ca. opp 140 moh.

Rett ved parkeringsplassen var det lett å observere noen ekorn sammen med en god del fugler som kosa seg med «maten».

Men helt så enkelt var det ikke å ta noen bilder av dem. Uten zoom objektiv skal man snike seg litt nærmere for å ta bilder. Så før eller senere blir man oppdaget.

Å strekke seg langt får nå en helt annen betydning. Dette ekornet er på tur opp…

Det er flere merkede løyper en kan velge imellom. Alt fra 1 km til 7,5 km en veg. Løypa til Stabbursfossen er ca. 10 km tur retur. Turen til Binalvarri er 7,5 km en vei og en topptur.

I starten er løypa til Stabbursfossen den samme som til Binalvarri og merket blått. Litt knotete er det å gå på en sti som er «plastret» med mer eller mindre store steiner.

Brua over Dilljohka helt i starten av turen. Det er den eneste elva som må krysse på bru på turen til Stabbursfossen.

Fort kommer man til et landskap som tydelig bærer preg av den siste istiden. Overalt er det morenematerial og hele området er bare et svært morenelandskap.

Da er nasjonalparkgrensen nådd.

Litt lenger inn i nasjonalparken skifter det fra steiner til røtter på stien. Her følger man en oppkjørt sti i lettgått terreng. I det hele tatt er det ikke noen store høydeforskjell på hele turen.

Ikke langt igjen til Stabbursfossen. Lavt skydekke, men fortsatt opphold. Den verste myggtiden er vel også over, bare noen få som kan bli litt plagsom.

Utsikt nedover mot Stabbursfossen. Takket være Korona er det ikke mange turister i Finnmark i år, tilsvarende var også turen. Selv om det er en lettgått tur til Stabbursfossen var det ingen andre jeg traff underveis.

Fra Stabbursfossen nedstrøms i retning Fossekulpen. Her er det gode fiskemuligheter og det finnes tilrettelagte plasser for fiske langs elva.

Turen går nå tilbake og enkelte furutrær stikker seg frem på grunn av at de er imponerende stor.

For de som har lyst å oppleve morenelandskapet litt mer er det bare å ta en liten avstikker til en av de mange moreneryggene. Herfra får man god oversikt over det området man kom ifra. Delvis ser landskapet nokså måneaktig.

I noen «lommer» mellom moreneryggene klarte vegetasjonen å etablere seg.

Et vekslende landskap mellom morener uten vegetasjon og frodige skoger lenger borte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *