Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Gråtåtinden. Adkomst via fv. 7454 i Beiardalen. Sving til høyre ved skiltet Gråtådalen og følg veien helt frem til felles parkeringen som er tilknyttet noen hytter opp i dalen.
Gråtåtinden er 1 354 høy og er nok ikke en klassisk fjelltopp på pudderdager på grunn av en forholdsvis lang innmarsj.Hele turen er på ca. 1,6 mil og terrenget er frem til den sørlige ryggen av Gråtåtinden nokså slakt. Bratte heng finnes det både på øst- og sørsiden av Gråtåtinden og vi valgte å gå opp og kjøre ned på sørsiden. Med noen pauser tok turen ca. 5 timer.
Frem til Gåvdesvatnan på 924 mot er mulig å gå under 30 grader. Så er det litt avhengig av hvordan man ønsker å kjøre. Fra vannet og opp til toppen kan man likeså velge forholdsvis slake linjer, men man befinner seg i utløpksområder for skred. Fra toppen finnes det flere mulige linjer ned sørflanken alt etter hva man ønsker. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.
Artig nedkjøring på sørflanken. Derfra og tilbake ned i Gråtådalen er det nokså slakt og egentlig er det ikke noen tur for dype pudderdager.
Turen starter med samme utgangspunkt som turen til Gåvdestinden som jeg har gått for seks år siden. Nå var det på tiden å komme meg på Gråtåtinden ettersom forholdene var bedre enn i 2017.
Noen enorme snøskavler har bygd seg opp på sørryggen til Gråtåtinden. Ryggen er nokså steinete ser det ut som, men det er nok mulig å gå opp her. Det kan være veldig isete her og da blir det vanskelig å komme seg opp på denne siden.
Vi går for alternativ rute over Gåvdesvatnan som ligger mellom Gåvdestinden og Gråtåtinden. Man mister kanskje hundre høydemeter ved å kjøre ned til vannet, men det er verdt det.
På sørsiden av Gåvdesvatnet kommer ryggen fra Gåvdestinden ned. Fin utsikt på skavlene som har bygd seg opp her i løpet av vinteren.
Sørflanken til Gråtåtinden ser kanskje ikke så veldig bratt ut nedenfra, men den er over 30 grader noen plasser.
Helt nederst en svær skavel som man ikke burde droppe ned fra.
På tur opp til Gråtåtinden med Gåvdesvatnan lenger nede. Man kan se allerede helt til Gildeskål der Høgnakken vises i bakgrunnen.
Gåvdestinden er nabotoppen i sør. Bakom vises Habrestinden.
Nå er det ikke langt igjen til toppen. Terrenget flater ut og det er mindre bratt.
Også i dag var det heftig med is mot toppen og vinden inviterte ikke til en lang pause. Habrestinden til venstre og Høgnakken i Gildeskål til høyre. Bildet er tatt i retning sørvest.
Mot sørøst ser det slikt ut. Beiardalen ligger langt nede mellom Beiarfjellene og vises ikke herfra.
Mot nordøst derimot kan se ned i dalen. Tellingen er et markant fjell på andre siden av Beiardalen med en 360 graders panorama utsikt.
Tellingen og Ramsgjeldtinden ligger i nordøst.
Nordover er det derimot ikke mange veldig markante fjell i det nærmeste område. Langt der bort ligger Bodø.
Zoomer man litt in ser man Lurfjelltinden og Børvasstindan i Bodø kommune. Beiarfjellet vises som flate ved foten av fjellene i Bodø.
En liten matbit må det bli selv om det blåser en kald vind på toppen. Mot vest ser men også her i retning Gildeskål, men da i retning Småtindan.
Småtindan sett fra «baksiden». Sett fra fremsiden når man er i Gildskål virker de mye mer mektig enn fra denne retningen.
Kjente Bodøfjell: Børvasstindan og Lurfjelltinden.
Bakom Tellingen ligger Saltfjellet med Ørfjellet halvt til venstre.
Snøen gir fjellene en fin og myk form, mens sola setter lys å skygge på dette kunstverket.
Mye is rundt omkring på toppene der sola speiler seg i. Selv om det er april er det fremdeles kaldt i høyden og sola klarer ikke å ta nok i at det blir slush føre.
En fornøyd kar som er gira på å komme seg ned fra toppen. Ikke at det ikke er fint her, men nedkjøringen frister.