Litt av en urskog er det i starten. Tydeligvis er det ingen sti opp fra Storvikvatnet og i tillegg rimelig bratt. Man måtte mest føle seg frem med føttene hvor det er mulig å gå og hvor ikke. Der går bare en retning her: oppover.
Forholdsvis fort kommer man seg over tregrensen og det krever ikke noen store navigasjonsferdigheter for å komme seg til toppen. Det er bare å gå opp og etter hvert dukker det opp noen forsvarsinstallasjoner.
Litt klyving til toppen er det og man bør være forsiktig på grunn av mosen, i hvert fall når den er våt. Derfor ikke mange bilder fra dette partiet. Det er rom for feil, men det kan bli en liten seilas hvis man er uheldig. Dermed et bilde fra toppen av Høgnakken som viser utsikten mot Høgstjerna og videre i retning nord.
Fugløya til venstre og Sandhornet i midten. Helt bakerst ligger Bodø og så vidt å se Landegode.
Fugløya i vest, neste stopp før Amerika et nok Lofoten.
I sørvest ligger nabokommunen Meløy med Skjeggen og Kunna. I forgrunnen vises Finnesfjellet som er en alternativ rute for å komme seg til Høgnakken. Men den er vesentlig lenger og ingen tur for de late.
Vært lenge nok på toppen og kursen settes nedover igjen.
Vær obs, det kan være litt glatt og sleipt noen plasser.
Hvor stien kommer opp fra Finnesfjellet det er ikke godt å si. Men etter det jeg har hørt skal det være noen luftige områder på tur opp der også.
Beine veien ned i retning Storvikvatnet. På andre siden ligger Tverrfjellet og helt til høyre Digra med sine 928 moh.
