Lurfjelltinden – Norge er ikke skapt for å sitte på ræva

Tellingen 1 246 moh.

Stefan — Sun, 09 Apr 2023 15:03:01 +0000

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Kart med GPS-spor over turen til Tellingen. Turen starter fra Beierstua som gir en forholdsvis lang anmarsj, men det er nok muligheter for å korte inn anmarsjen dersom man velger en annen rute.

Toppen ligger 1 246 moh og Tellingen er i ordets forstand et “enestående” fjell. Som vist på kartet er det ingen fjell ved siden av Tellingen som sperrer for utsikten i hverken den ene eller den andre retningen. Når man starter fra Beiarstua kan man følge skogsveien et godt stykke frem til man kommer inn på sommerruta. Etter hvert må man krysse Tverråga, enten over brua eller over isen hvis elva er frossen. Det er veldig snill terreng opp igjennom furuskogen og til Flatfjellet. Fra Flatfjellet og videre til toppen av Tellingen noe brattere.

Store deler av turen ligger utenfor skredterreng. Det er fult mulig å gå denne turen slakere enn 30 grader, men vær obs på eventuelle utløpsområder. Bratthetskartet med GPS-spor kan du laste ned som PDF her.

Dersom man ønsker å gå slakere enn 30 grader er det verdt å ta en titt på bratthetskartet. Fra Flatfjellet går man videre til foten av tellingen som har en fin helning for å kjøre ned. Når man nærmer seg toppen må man planlegge litt mer hvilke linje man tar for å gå slakkere enn 30 grader.

Fin tur i påske med blå himmel og solskinnsvær. Litt hardere føre opp mot toppen enn det var i skogen, men fin skikjøring hele veien.

Turen starter fra Beiarstua, noe som betyr en forholdsvis lang anmarsj til Tellingen. Man kan følge sommerruta i mer eller mindre grad som går gjennom furuskogen i Tverrdalen.

I starten er furuskogen rimelig tett, men etter hvert når man kommer lenger opp i høyden ser man fjellene på andre siden av Beiardalen.

Bjørkskogen nedenfor Flatfjellet markerer overgangen til høyfjellet. Det er tidlig på morgenen og man kjenner på snøen at det har vært kalt på natten.

Ved foten av Tellingen med Flatfjellet bak oss. Her skjønner man hvorfor det heter Flatfjellet. Noen meter går det nedover før oppstigningen til Tellingen begynner.

Bakom ser man sporene våre fra Flatfjellet. Fjellene i bakgrunnen ligger på vestsiden av Beiardalen.

Simletinden med Simlebreen.

Trasking på flata mellom Flatfjellet og Tellingen.

Mektige fjell rundt Simletinden på andre siden av dalen.

Nå begynner oppstigningen på Tellingens sørvestfbanke. Noen får kanskje litt mer drahjelp enn andre, i hvert fall hvis man har hund med seg.

Bare sjarmøretappen til toppen igjen. Men det var litt mindre sjarm i tiltakende harde forhold. Snøen var lite solpåvirket i høyden.

Stein med ishette noen meter nedenfor toppen.

Mye is er det på omkringliggende topper som man ser i bakgrunnen. Sola speiler seg nesten i de blankpolerte fjellene. Det har vært lite nedbør i form av snø i det siste og det kjenner man på føret i dag.

Utsikt fra toppen og nordover i retning Børvasstindan.

Lurfjelltinden er godt synlig i midten av bildet, til venstre for den ligger Børvasstindan.

Utsikt nordøstover. På de nærmeste fjellene er det ikke veldig mye snø virker det som.

Litt annerledes ser det ut i retning Saltfjellet. Godt med snø der og færre barflekker.

Mot vest ligger Gråtådalen med Gråtåtinden helt til høyre. Så er masse flotte fjell lina opp i nord-sør-retning: Gåvdestinden, Habrestinden, Simletinden.

Beiardalen som ligger i forgrunnen og Gråtådalen er dalen i bakgrunnen. Til og med Helgalandsbukken vises herfra, fjellet som ligger helt bakerst til venstre. Vegdalsfjellet er det fjellet som har litt rundere former til venstre i bildet. Vegdalen har vært den gamle forbindelsen over fjellet mellom Beiarn og Meløy.

I forgrunnen ser man Gråtåhaugen og i bakgrunnen til venstre Váhčanjohkdalen som er en vestlig forgreining av Gråtådalen. Til høyre vises Habretinden.

Morgendagens turmål ligger i Gråtådalen: Gråtåtinden. Skyggen til venstre bildet viser linjen vi skal gå i morgen.

Ramsgjeldtinden i nordøst som akkurat som Tellingen ikke er omgitt av andre større fjell som tar utsikten.

Bratt ned går det på østsiden av Tellingen. Her er det en del store skavler som man bør holde seg unna.

I hjertet til Saltfjellet ligger Ørfjellet som på markant vis presenter sin profil.

Obligatorisk bilde på toppen av varden til Tellingen.

Tipp topp tommel opp for en ny fjelltopp i samlingen. Ny bukse i gammel farge er jeg også fornøyd med.

Selv om det er sol i dag er det ikke noen vei utenom dunjakke når man ta seg en kvikklunsj på toppen. Velfortjent pause etter noen timers gåing.

Skjelviknubben 626 moh

Stefan — Sat, 13 Mar 2021 11:14:30 +0000

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Kart med GPS spor over turen til Skjelviknubben på Sandhornøya. Kjør over brua til Sandhornøya, parkering er mulig i massetaket i Skjelvika.

En fin liten topp med nydelig utsikt over fjell og hav, 626 meter over havet. Toppen er utsatt for kystklimaet og når det først er gode forhold bør en dra. Ellers kan det bli en steinete opplevelse.

Dette er en trygg tur når en går opp østryggen til Sjelviknubben. En kan holde seg hele tiden under 30 grader, men noen plasser er man i utløpssonen for skred. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.

Det er lite snø og allerede ved starten vister det seg at dette skulle bli en steinete tur. Til gjengjeld er det sol og påskestemning når vi begynner å gå over myra.

Følg kraftledningen til østryggen mot Skjelviknubben. Det er ikke tett med vegetasjon og lett å komme seg opp ryggen.

De første høydemetrene går en opp gjennom furuskog med utsikt mot fastlandet. I midten brua mellom fastlandet og Sandhornøya. Bakom til venstre ligger Kjøpstadnakken.

Utsikt nordøstover og innover Nordfjorden.

Mot øst ligger Småtindan og Sautinden som er et fint toppturmål om vinteren. Høyeste fjell her er Memaurtinden. Holmsundfjorden ligger mellom Sandhornøya og fastlandet.

Furuskogen ligger bakom oss lenger nede og her det kun bjørk som er igjen. Bare små busker, det visst ganske værhardt her.

Sola forsvinner etter hvert og skyene trekker innover fra vest. Til venstre ligger Telnestinden som også ligger på Sandhornøya. Dårlig føre i dag ellers, et tynt lag med snø som er veldig vindpåvirket og overalt er det lyng og steiner som stikker gjennom.

Småtindan speiler seg i vannet. Det er vel det som er det typiske profilet som en forbinder med Småtindan.

Etter hvert kommer toppen i rekkevidde. Med alle steinene er det en viss fare for å utvikle ripeangst. Så her må en velge ruta med omhu i dag, spesielt på turen ned.

Tur til bonden får bli en annen dag ettersom det er nokså tynt med snø og den snøen som finnes er ganske hardt. Grytviktinden til venstre må også skrives opp på listen med de toppene som er igjen til senere en gang.

Utsikt rett nordover med Telnestinden til venstre og Nordfjorden i midten.

Her møter fjellene havet. I Nordland for du pose og sekk, derfor er det viktig å stoppe litt opp av og til for å nyte utsikten.

Småtindan er en nesten alpin formasjon der de høyeste fjelltoppene er over 1000 meter høy. De siste metrene opp til toppen av Skjelviknuppen er preget av vindpåvirket snø.

Varden markerer toppen og her er det ikke mye snø igjen i dag. Utsikt sørøstover i retning Småtindan og Memaurtinden. Pudderplankene var sikkert feil valg ved slike forhold, men fungerte likevel for å komme seg både opp og ned.

Fjellheimen til Meløy og Gildeskål kommune. Helt til høyre ser en grensefjellet Galtskartinden med sin karakteristisk spiss formasjon.

Utsikt fra toppen og nordover med Lurfjelltinden til høyre og Børvasstindan i midten.

Inndyrfjellet rett foran i sør med Sørfjorden til høyre. Imidlertid har skyene tatt over for blå himmel, men temperaturen er det fortsatt ikke noe å si på.

Møt sørvest ser en kystlinjen til Helgeland. Høgnakken i Gildeskål ca. i midten og Kunne ytterst til høyre.

Indre Lurfjelltinden 1 135 moh

Stefan — Fri, 22 May 2020 07:43:49 +0000

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Kart med GPS spor over turen til Indre Lurfjelltinden. Turen starter fra parkeringsplassen på Reinhornheia på Beiarfjellet.

Detter er er en fjellskitur som kanskje ikke er veldig egent som rando tur. Selv om det er to fine områder å kjøre ned så er det med over 2 mil en forholdsvis lang tur samt at terrenget i starten er veldig småkupert med mye opp og ned. Startpunktet på Beiarfjellet er på litt under 600 moh og toppen ligger 1 135 moh. Likevel blir det mange flere høydemeter på grunn av mye opp og ned.

Vest for Beiarfjellet ligger det de høyere toppene i Beiarn kommune. Scootersporet starter fra parkeringsplassen og skulle gå over store deler av fjellet.

Her er altså dagens mål, Indre Lurfjelltinden. Enn så lenge ligger fjellet ganske langt unna og som man ser på bildet er terrenget “bølgete”.

Beiarfjellet er stort og byr på store avstander.

Det eneste større menneskelige inngrepet her oppe er høyspentledningen. Den vises godt og er greit å orientere seg etter.

Etter hvert når en kommer lenger inn på fjellet blir det flere og flere løyper som krysser hverandre.

Det er et godt stykke å gå før en plukker høydemeter og utsikten kommer seg. Helt i bakgrunnen ser en Landegode og i midten en Åselitindan og toppen til Lurfjelltinden til venstre.

Og bakom ligger hele Beiarfjellet. Helt til høyre vises Ramsgjeltinden, Solvågtinden i bakgrunnen til venstre. Snøscootersporet er noen dager gammelt, men gikk helt til toppen.

Mot nord i midten ligger Snefjellet og Mistfjorden og langt borte ser en toppene i Sjunkhatten nasjonalpark,

I vest Nonsfjellet og Høgtinden i midten, samt Siritinden helt til høyre.

Siritinden med sin markant form nå til venstre og en ser så vidt scootersporet som går opp Indre Lurfjelltinden på bildets høyre side.

Selv om det er blå himmel blåser det godt i dag. Og verre skulle det bli på toppen. Fint vær har sin pris: kald østavind. Sporet går hele tiden opp langs ryggen.

Lurfjelltinden forhindrer at en kan se rett bortover til Åselitindan som ligger i bakgrunnen.

Toppen til Indre Lurfjelltinden er nokså flat, de siste metrene er bortover gåing og et lite stykke å gå før en kommer til høyeste punkt.

På venstre og litt på skrått opp til høyre ser en den nederste delen av Beiardalen. I midten vises dalen som skiller Beiarfjellet fra fra fjellmassivet på vestsiden av Beiardalen.

Ramsgjeltinden er er nok det nærmeste landemerket på Beiarfjellet. Til venstre ser en Ørtfjellet som ligger på Saltfjellet.

Beiardalen i midten med Tellingen bakom. Saltfjellet helt borterst.

Snøen er hard og veldig vindpåvirket.

Tindvatnet ligger mellom Indre Lurfjelltinden og Lurfjelltinden. Til og med Lofoten vises i horisonten.

Urskartinden 1 146 moh

Stefan — Sun, 08 Sep 2019 05:27:39 +0000

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Kart med GPS-spor over turen til Urskartinden. Turen starter fra parkeringsplassen ved Nedre Åselivatnet og er en voksne dagstur om man tar den på en dag. Det er like fint med en overnatting i telt i Åselidalen for å gå Urskartinden og turen tilbake på dag to.

En voksen tur med 19 km lengde og bra mange høyde meter for å komme seg opp til 1 146 moh.

Søndagsmorgen og sola skinner på Urskartinden. Det er ikke mange timer sola står på fjellet her og tidlige på morgen var det på tide å undersøke hvor ruta skulle gå opp.

Senere på formiddagen har sola vandret sørover slik at hele fjellsiden ligger i skyggen. Det har regnet i går og noe vann renner ned berget, men ellers ser det ut som at det meste har tørket. Da det er mye ur en går på bør det være tørt når man tar turen.

For å komme til foten av Urskartinden følger man Åselidalen sørover. Borte i skaret ligger Skarvatnet.

Utsikten nordvestover i retning Breitinden, Rundtinden og Per Kalsa. Det er ikke overalt mulig å komme seg over elva her.

Det er ikke høy vannføring i elva slik at det er lett å komme seg over med tørre føtter.

Lenger oppe i Åselidalen nærmer man seg steinura på foten av Urskartinden. Steinblokkene har en imponerende størrelse selv om de kanskje ser litt små ut på bildet. Her har enorme krefter vært i sving.

Følger man bekken opp kan en se fine formasjoner som ligner på Marmorslottet i Rana. Vannet og tidenes tann har fått frem vakre former.

En liten vanncngsstopp underveis. Det er ikke noe problem å få tak i vann på hele turen. I bakgrunnen ser en Landegode.

Navnet Urskartinden er fortjent. Det finnes steiner i alle størrelser på tur opp og dette partiet er et med noen større steine man må komme seg opp og forbi.

Utsikten begynner å bli bedre og bedre og helt borterst ser man nå også Bodø by.

Urskartinden er et mektig fjell når men står rett nedenfor toppen.

Selv i begynnelsen av september finnes det fortsatt en god del snø ved foten av fjellet. Snøen er uproblematisk å krysse og det trengs ikke noe utstyr for det heller. På denne siden av fjellet er det ikke mange soltimer slik at snøen holder seg lenge.

Så går veien videre oppover og det er ikke vanskelig å finne frem. Det er bare og følge hylla i fjellet.

I retning sør får man imidlertid øyet på Skarvatnet der Åselidalen åpner seg.

Helt til høyre ligger terrengkanten mellom Åselidalen og Åselivatnan lenger nede.

Det er ikke alltid like enkelt å skjønne hvor stor steiner og snøfelt er dersom en ikke har noen målestokk. Tunellen under snøfeltet var ikke så liten…

Som man ser er det god plass i tunellen og til og med en åpning på andre siden. Fint å se hvor smeltevannet har gjort jobben sin.

Etter hvert kommer toppen til Urskartinden i sikte. Herfra er det bare å komme seg opp i skaret for så å følge ryggen oppover.

En liten titt oppover i retning Spisstinden. Man får en anelse hvorfor den heter Spisstinden. Skal man traversere Falkflågtindene er det bomstopp her med mindre man har klatreutstyr.

Det er fortsatt skiføre nedenfor toppen. Synd det ikke var mer snø…

Nest siste snøfelt som må krysses for å komme seg opp i skaret. Snøen er hard, men likevel får en god fotfeste.

Nå er det ikke langt igjen og det går videre opp igjennom at vidunderlig fjellandskap.

Litt spesielt er den hvite bergarten som skiller seg tydelig ut. Av og til bør man også snu seg litt rundt for å nyte utsikten over Åselidalen.

Etter hvert får man en anelse hvorfor Spisstinden heter Spisstinden. Det er ikke fra alle vinkler den ser så spiss ut som herfra.

Snødekte tinder i Gildeskål.

Utsikt fra topplatået sørvestover i retning Gildeskål og Meløy.

Nede ligger vakre Åselidalen omgitt fra bratte fjell og tinder.

Varden på toppen av Urskartinden. Dette turmålet har ligget der lenge og gnagd på meg, spesielt når man kan se toppen fra balkongen hver eneste dag.

Toppen er utformet som et platå, så her er det ingen fare for å ramle ned. I sør ligger Bodøs høyeste fjell, Lurfjelltinden.

Børvasstinden, topp 1111, Ryptinden, Store Åselitinden og Djæveltanna ligger her på rekke og rad.

På motsatt side ligger Spisstinden, Rundtinden, Per Karlsa som danner Falkflogtindan.

Blir aldri lei utsikten over Åselidalen. Fra hver topp et annet perspektiv.

Lurfjelltinden er et lite stykke unna og ved foten av den ligger DNT sin Lurfjellhytta.

Bakom Spisstinden ligger Sandhornøya i Gildeskål kommune. Helt til venstre ser en Småtindan.

Åselidalen med Falkflogtindan til venstre og Åselitindan til høyre.

Skarvatnet helt øverst i Åselidalen. Vannet utmerker seg men en fin sandstrand som innbyr til en liten pause om man går videre i retning Lurfjelltinden. Her åpner seg også landskapet når man legger Åselidalen bak seg.

Det var denne gjengen som besteg Urskartinden i dag.

Fantastik utsikt fra toppen og spektakulære fjell i bakgrunnen.

Bratt går det nedover her, med Skarvatnet helt i bunnen.

Før eller senere må man komme seg ned fra den fineste fjelltoppen. Bodø helt der borte med Landegode i bakgrunnen.

Et annet perspektiv på Skarvatnet på vei ned.

Frodig er det i Åselidalen, samtidig er det mektige steinblokker overalt.

Veggen til Urskartinden fremstår som mektig og nesten uovervinnelig når man ser tilbake.

Men det er bare å velge den rette ruta så kommer man seg til toppen.

Det mangler ikke på drikkevann når man er på tur i Åseldalen.

Vi ses igjen, og det er noen topper som fortsatt står på lista.

Midtitinden 1058 moh

Stefan — Sun, 03 Mar 2019 20:58:23 +0000

Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.

Kart med GPS spor over turen til Midtitinden. Turen starter fra parkeringsplassen ved Sagelva.

Her får en hav og fjell og ski i en pakke. Fra havnivå starter turen og som går til over 1000 meter over havet. Mot toppen drar det seg til og det er passe bratt som gir en fin nedkjøring på gode pudderdager.

Spesielt turens første del opp igjennom skogen ligger i et utløpsområde for skred. Terrenget er preget av klipper og skog og en kan stille spørsmål hvor reell det er at et skred forekommer her. Lenger oppe er det mulige å holde seg unna skredfarlig terreng og utløpsområder for skred. Hvilken linjer en velger ned er opp til enhver selv. en kan holde seg under 30 grader, men kan også velge brattere linjer i retning vatnet mellom Midtitinden og Innertinden. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.

Turen starter fra rv. 80 ved Sagelva og i starten går en gjennom et områder med noen hytter og furuskog.

Mer eller mindre knoting i skogen for å komme seg opp. Her forbi en liten bekk. Flere bekker venter lenger oppe.

Fint ser det ut i dag. Men etter en lang mildværsperiode i februar regnet mye av snøen borte. Snøen som har lagt seg nå ligger rett på berget og det blir nok noen koseriper på tur ned.

Snøen ligger fint og urørt i skogen. Her må man følge litt med for å finne den rette veien opp og ikke gå seg fast mellom klippene.

Litt annerledes derimot ovenfor skoggrensen. Terrenget er veldig oversiktlig og det er lett å orientere seg.

Snart ser en også dagens turmål, Midtitinden. Snøen er litt vindpåvirket, men ikke vesentlig. Det lover en bra nedkjøring.

Veldig fine former som Midtitinden har å tilby, fra slak til litt brattere.

I dag er det et skikkelig “rush” med to turgrupper som skal til toppen.

Nabofjellet til Midtitinden i øst er Innertinden. Sammen med Yttertinden er denne trekløveren også kjent som Mjønestindan.

Turfølget brøyter to spør mot toppen.

Blikk tilbake i retning Valnesfjord og Valnesfjordvatnet. Bakom ser en fjellene i Sulis.

Innertinden med Kistrandfjellet bakom til venstre. Nordvestflanken til Innertinden går nesten loddrett.

Ikke langt igjen til toppen og det siste bratthenget som må forseres. Vinden øker på og på tross for solen er det veldig kaldt i dag.

Kunst på toppen. Vinden har skapt en sastrugi.

Karakterbyggende føre kaller man det vel. Snøen er veldig vindpåvirket og hardt. Det gjør det ikke nødvendigvis enklere å komme seg til toppen. Her er det i hvert fall ikke snakk om å bruke energi på å tråkke sporet oppover.

På toppen av Midtitinden har en flott utsikt i alle retninger. Her i retning Bodø med Landegode i Bakgrunnen. Til venstre Fugløya og Sandhornet. Helt til høyre fjellene på Kjerringøy.

En titt sørover og over Skjerstadfjorden og Saltfjorden. Bakom ligger masse fine skifjell som Småtindan og fjellene på Sandhornøya. Bodø høyeste, Lurfjelltinden, litt til venstre for Småtindan.

Utsikt sørøstover og innover Skjerstadfjorden. Mjønes som halvøy helt til høyre.

I nord ligger Heggmovatnet og kjerneområde til Sjunkhatten nasjonalpark. Til og med Lofoten vises på andre siden av Vestfjorden i dag.

Enda flere topper i Sjunkhatten nasjonalpark. Fagertinden, Breiviktinden, Aurnestindan og mange flere på andre siden av Heggmovatnet.

Her får man en virkelig 360 graders opplevelse. Innover i retning Valnesfjord vises Innertinden, Kistrandfjellet og Kvalhornet.

Jada,, da var en på toppen etter en vindfull oppstigning. Det blir ikke noe langt opphold her med tanke på både temperatur og vind.

De siste høydemetrene opp til topp er litt bratt. Så her er det opp til enhver selv om en går på føttene eller på ski. Dette bildet illustrere kanskje godt hvordan det er å komme seg opp til toppen.

Snefjellet 821 moh

Stefan — Sun, 27 Jan 2019 10:28:00 +0000

Først en liten “teaser” slik at du får et inntrykk av turen.

https://www.instagram.com/p/BtLkEyLHDbI/?utm_source=ig_web_copy_link

Kart med GPS spor over turen til Snefjellet. Turen starter fra fv. 812 på Oldereid. Siden det er dårlig med parkering i Skredbukta er det mange som parkerer rett på veien. Alternativt er det mulig å finne seg parkeringsplass på Oldereid for så å gå et stykke tilbake til turens startpunkt. Vi parkerte rett sør for brua som går over Skredbekken.

Store deler av turen går i terreng som vises som utløpsområde for snøskred. Normalruta går opp eksiterende skogsvei og senere i skogen. Generelt er det mindre skredfare her sammenlignet med terrenget over skoggrensen. På turen opp finnes det ett heng som har en helling på mer enn 30 grader. På turen ned kan en velg hvor bratt en vil kjøre, men skal man på toppen må man gjennom skredfarlig terreng på sørøstsiden av Snefjellet.

Fin og jevn stigning hele veien når man starter opp traktorveien. Etter hvert slutter den og turen går videre opp gjennom skogen med fin jevn stigning der også. Toppen er flat og en må gå et kort stykke bortover for å komme seg til varden.

Sola kommer ikke veldig høyt opp enda på denne tiden av året.

Skogen på ca 400 moh er nokså tett, og selv om det er tett her kan det være nokså artig med skogskjøring.

Her i skogen får snøen ofte ligge i fred på vindfulle dager. Blåser det mye på toppene rundt omkring kan skogskjøring på Snefjellet være et flott alternativ.

Snøen har heftet seg på trærne og det er fine forhold med mye pudder.

Skoggrensen ligger på ca 600 moh. Dagen før har vinden herjet med snøen og man ser tydelige spor av det.

Lav skydekke og langt borte stikker Solvågtinden frem.

Det ser ikke ut som at Saltfjellet er langt unna, og noen mil er det riktignok. Her ser en de høyeste toppene i det fjerne.

Overgangen fra skogen til høyfjellet. Den innerste delen av Misværfjorden er islagt etter en lang kuldeperiode.

Diskusjon av rutevalg i turgruppa for finne den beste snøen på tur ned.

Dette henget er det bratteste før terrenget flater ut mot toppen. Snøen er vindpåvirket og hard med et lite lag av nysnø oppå.

Sola er allerede på tur ned og det er noen høydemeter igjen. Det lover bra og en solnedgang på toppen av Snefjellet.

Sola forsvinner etter hvert bak Bodøs høyeste fjelltopp, Lurfjelltinden.

Når men egentlig tenker at det ikke kan bli mye finere på en slik dag.

Det virker som at en tar igjen sola på tur opp. En fin måte å forlenge solnedgangen på. Den siste slake stigningen før en kommer til Snefjellplatået.

Nå begynner lysshowet med utsikt i retning Børvasstindan. En liten gullstripe under et lavt skydekke. Jo lavere sola kommer nå jo finere blir lyset på fjellet.

Knallfin utsikt mot Børvasstindans nordlige fjelltopper med Børtinden, Ryptinden og Per Karlsa.

Så er det de røffeste toppene i sørenden med Store Åselitinden, Djæveltanna og Urskartinden. Helt til venstre ser en til og med Småtindan i Gildeskål.

Men toppen er ikke er nådd enda for min del. Det andre går foran mens jeg tar noen bilder. Så kommer jeg til en gjeng som venter ved varden og nyter de første eller siste solstrålene. Alt etter hvordan en ser på det.

Et litt uvant perspektiv å se Lurfjelltinden fra denne vinkelen. Nå står fjellet nesten alene for seg selv, mens når man ser Lurfjelltinden fra Bodø, så er den omkranset av Børvasstindan.

En typisk dag på ski i januar. Det er vind, det er mange minus og oppholdet på toppen blir tilsvarende ikke veldig lang. Men det er fint å nyte lyset de få minuttene man er der. Det er nok på grunn av denne utsikten man tåler å gå i 15 kuldegrader og østavindskuling.

At det er ganske tøffe forhold på toppen vitner varden på. Snø, is og vind som regjerer her. Kort sagt: kong vinter.

Vanskelig å rive seg løs fra dette synet. Rett og slett…

Underernært på sol og lys i den lange nordnorske vinteren skal en få med seg en hver solstråle man får tak i.

Her er det mange gladlakser på toppen av Snefjellet og klar for nedkjøringen.

Men lys showet er ikke over enda. Det tar sin tid før sola går ned og ved så lave temperaturer kan det bli en kjølig affære. Men på tur ned får en likevel et fantastisk kveldslys – midt på dagen.

Svartvassætra-Lurfjellhytta

Stefan — Fri, 22 Sep 2017 19:33:07 +0000

Kart med GPS spor over turen til Lurfjellhytta. Fra fv. 812 svinger en av anleggsveien i retning Svartvassætra. Veien er humpete og har mot sætra en dårlig standard. Før en kommer til sætra finnes det en liten parkeringsplass der turen starter.

Fra Svartvassætra ca. 400 moh oppover i småkupert terreng til skaret 520 moh. Derfra stadig og slakt nedover til en kommer til et skogsområde som er nok turens “bratteste” del. Helt kurant. Litt opp og ned før en når hytta.

Turen starter fra parkeringsplassen Svartvassætra. De første meterne går en på grusveien i retning Sætra før en svinger av til venstre for å komme seg på stien.

Det er godt skiltet og merket. Det er ikke til å overse i hvilken retning en skal selv om skriften på skiltene har falmet. Ruta er ikke bare populær for å komme seg til Lurfjellhytta, men også for å komme seg rett til toppen av Lurfjelltinden.

Rett i midten ser en Lurfjelltinden. Turen starter ca. 400 moh og tilsvarende tynt er det med vegetasjon. Det er et forholdsvis åpent landskap her med bjørkskog som ikke er særlig tett.

Flere områder kan være ganske våte og gjørmete. Fjellsko kommer godt med hvis man ikke vil få våte føtter helt i begynnelsen av turen.

Et blikk tilbake i retning Svartvassætra. I bakgrunnen ser en Karbølåsen.

Sakte men sikkert går stien i retning høyeste punkt ca. 520 moh. Terrenget er litt småkupert og en må litt opp og ned, men alt i alt en slak stigning hele veien.

Været kunne ikke vært bedre i dag. Blå himmel og sol. Høsten har mange forskjellige farger å by på. Men ikke lenge før høststormene tar bladene.

Skoggrensen er nådd, vegetasjonen er i ferd med å gjøre seg klar for vinteren. Brune og gule fargetoner dominerer landskapet. Langt borte ser en Svartvassætra og i midten av bildet ser en Børnupen. Floget markerer plassen der Børnupvatnet ligger.

I skaret mellom Mangevassfjellet og høyde 583. Dette er turens høyeste punkt og herfra åpner seg utsikten i retning Børvasstindan. Fra skaret og til Åselidalen er det ca. 4 timers marsj.

Nord for stien ser en Mangevatnet. Fjellet som markerer seg i bakgrunnen er Snefjellet og Børnupen. Børnupen ligger til venstre og stuper ned mot Børvatnet. En alternativ rute til Lurfjellhytta starter nettopp der, fra Børvatnet/Børelva.

Noen plasser peiler stien seg inn rett mot Lurfjelltinden, Bodøs høyeste fjell. På hele turen frister det å plukke både blå- og tyttebær på denne tiden av året.

Stadig nærmer en seg Børvasstinden. Til venstre dukke også Sandvasstindan opp. Terrenget er lett gått og det går slakt nedover.

En liten titt over Mangevatnet. Dersom leter litt mer ser en noen hytter i området, men likevel har en følelsen å være nokså alene her.

Bruer over elven som knytter sammen Mangevatnet og Skorrigorrivatnet. Fin mulighet her for å ta seg en liten pause og en slurk ferskt fjellvann.

Etter å ha gått noen høydemeter ned gjennom skogen kommer en til Børelva som senere munner i selve Børvannet. Nå er det ikke langt igjen til en er kommet frem til Lurfjellhytta.

Utsikt nedover i retning Børvatnet. Selve vannet er ikke å se siden det fines en markert terrengkant mot Børvatnet.

På turens siste del blir det litt opp og ned igjen. Fra 320 moh til 360 moh og ned igjen til 315 moh. Perspektivet på Børvasstindan forandrer seg stadig. Nå kan en se inngangen til Åselidalen mellom Falkflogtindan og Åselitindan. Til venstre er inngangen til Falkflogdalen mellom Sandvasstindan og Falkflogtindan.

Kort blikk tilbake til skogen en kommer ifra.

Skiltet peker i retning Lurfjellhytta. Her møtes stiene fra Svartvassætra og fra Tverbrennstua. Fjellet i Bakgrunnen er Urskartinden.

Målet er nådd. Gjemt i et skogholt ligger hytteanlegget til Lurfjellhytta. I bakgrunnen Sandvasstindan, Urskartinden og Djæveltanna.

Lurfjellhytta har en idyllisk beliggenhet rett ved siden av en liten bekk. Djæveltanna i bakgrunnen.

Sikringshytta er veldig koselig innredet og har noen færre sengeplasser enn hovedhytta.

Room with a view. Utsikt mot Urskartinden og Djæveltanna.

Kjøkkenet på hovedhytta.

I forhold til antall sengeplasser kan det bli litt trangt i stua. Men der det er hjerterom er det husrom.

Er man heldig får en et skikkelig lysshow.

Nordlyset over Urskartinden og Djæveltanna.

Rundtinden 1057 moh

Stefan — Mon, 24 Jul 2017 20:38:22 +0000

Kart med GPS spor over turen til Per Karlsatinden. Turen starter fra parkeringsplassen ved fv. 17 øst for Fjell. Turen til Rundtinden går via Per Karlsatinden. Turbeskrivelsen av Rundtinden tar for seg delen fra Per Karlsatinden og til Rundtinden. Bilder av turen til Per Karlsatinden finnes her.

Turen er på litt over 10 kilometer, men samlet går en opp ca. 1400 høydemeter. Første toppen i høydeprofilen er skaret mellom Legdknubben og Per Karlsatinden. Langs kote 920 gikk turen videre til skaret mellom Per Karlsatinden og Rundtinden. Toppen i midten er selve Rundtinden, mens de siste toppene til høyre viser turen tilbake og opp Per Karlsatinden igjen.

Utsikt fra Per Karlsatinden i retning Rundtinden som ligger rett bakom og til høyre. Bakom til venstre ligger Breitinden.

Utsikt fra Per Karlsatinden over Åselidalen og med tindene til Åselitindan på dalens nordøstside. Dette er nok det mest vanlige perspektivet i og med at de fleste ikke går videre enn hit. Helt bakerst og til høyre vises Solvågtinden i Saltdal kommune.

Åselitindan til venstre og Falkflogtindan til høyre. Begge tinderekkene sammen danner Børvasstindan. Renna til høyre der det enda er snø er en del av Per Karlsatinden. Dagens turmål, Rundtinden, vises så vidt ytterst til høyre.

Fra toppen til Per Karlsatinden går turen sørøstover i retning det skaret som ligger mellom Per Karlsatinden og Rundtinden. På tur dit kommer en forbi den øverste delen av renna der det fortsatt ligger snø.

Nedstigningen langs ryggen er delvis luftig og denne varianten krever en del klyving. Det går flere hundre meter rett ned og er ikke ruta for folk med høydeskrekk. Det går fint å holde seg på baksiden for å finne seg en vei ned til skaret.

Nesten helt ned i skaret treffer en på en slags sti – sett med litt velvilje. Ruta er ikke gått veldig mye og en må derfor finne sin egen rute opp til toppen av Rundtinden.

Mellom Åselidalen og Øvre Åselitvatnet ligger en markant terrengkant. Her fosser vannet ned fra Åselidalen.

Et blikk tilbake fra skaret i retning Per Karlsatinden. Fjellveggen stuper loddrett ned mot Åselidalen mens baksiden skråner i retning Falkflogdalen.

Dagens turmål er nå i sikte og en kan vurdere en rute hvordan en kan komme seg opp til toppen. Bakom Rundtinden og her til venstre ligger Breitinden. Det er mulig å gå videre dit, men en må igjen regne med noen høydemeter ekstra.

Utsikt fra skaret mellom Per Karlsatinden og Rundtinden i retning nordøst. Skjerstadfjorden til venstre.

Det er nokså steinete den første delen opp fra skaret og i retning Rundtinden. God balansetrening å gå fra stein til stein.

Fort finner en ut at en ikke kan fortsette langs kanten. Det er litt enklere å ta seg opp på de få gressflekker som finnes på flanken mot Falkflogdalen. Ingen problem å komme seg opp fra denne siden.

Fantastisk klippe før en kommer til toppen. Her går det loddrett ned og som en ser er det fortsatt mye snø på vestsiden av flanken.

Terrenget flater veldig ut mot toppen og er nesten helt slett. Fint å gå bortover til varden på Rundtinden.

Et “hakk” i fjellet på toppen av fjellet. En av flere muligheter der en kan se rett ned for å få magesug.

Tydeligvis ikke mange som tar turen til Rundtinden. Varden er nokså liten enda. Bakom ligger Breitinden som neste topp i rekken. Toppene som er så vidt synlig bakom der igjen er Urskartinden og Spisstinden.

Falkflogdalen med sine tallrike vann. Fjellene i horisonten ligger i både Gildeskål og Meløy kommune.

Utsikt i retning Sandhornet og Sandhornøya. I midten og til høyre ligger Valnesvatnet.

Fra toppen og i retning nord ligger Per Karlsatinden og bak der ser en Landgode. Bodø by strekker seg over hele Bodø halvøya fra Tverrlandet og utover.

Litt uvant perspektiv å se Per Karlsatinden. Helt borterst og bakom Landegode ser en Lofoten. Veldig godt synlig er det på skrå liggende strukturene opp til fortoppen av Per Karlsatinden. De kan det være vanskelige å komme over og krever litt klyving. Et bedre alternativ er da å gå litt mer på baksiden.

Øvre Åselivatnet i midten av bildet, Nedre Åslivatnet til venstre for det. Utsikt videre i retning Åseli, Saltstraumen og Tverrlandet. Saltfjorden til venstre og Skjerstadfjorden til høyre. I midten bakerst ligger fjelltoppene i Sjunkhatten nasjonalpark.

Åselitindan fra venstre til høyre: Børtinden, Ryptinden/høyde 1111, Store Åselitind og Djæveltanna. Mens Børtinden og Ryptinden er enkle å bestige må det litt mer innsats til for å komme seg opp til de to andre.

Urskartinden til venstre, så Breitinden og til høyre Spisstinden. Så vidt at en ser Bodø høyeste fjell, Lurfjelltinden, bakom alle toppene.

Vannet 381 i Åselidalen. Fossen drenere hele vannet som samler seg i Åselidalen ned til Øvre Åselivatnet. Turstien i Åselidalen går langs det vannet og er til og med synlig på bildet.

Åselibrua i midten av bildet, Saltstraumbrua helt til venstre. Tverrlandet helt øverst på bildet.

Utsikt sørover over Falkflogdalen med Sandvasstindan og Sandvassaksla til venstre. Karakteristisk profil til Småtindan i Gildeskål til høyre.

Det er godt med snø enda på Småtindan. Mye av snøen kom etter påske i år og med lave temperaturer ble det ikke stor fart i snøsmeltingen.

På toppen av Rundtinden.

Tid for å ta seg en pause, slappe av og dingle med beinene over vakre Åselidalen.

På slutten av dagen stod dette kaloriforbruket på klokka. Lov å glede seg på en god burger på

Mjelletinden 711 moh

Stefan — Sat, 22 Jul 2017 20:53:37 +0000

Kart med GPS spor over turen til Mjelletinden. Fra Bodø på fv. 834 i retning Kjerringøy svinger en av i retning Mjelle. Turen starter fra parkeringsplassen ved Futskaret.

Turens utgangspunkt ligger ca. 60 moh og når en ikke finner stien med en gang kan det være litt krunglete å komme seg opp de første høydemeterne. Når en kommer seg over en del klipper og på ryggen av Aksla blir orienteringen enklere. Fra steinura blir det rimelig bratt og en bør være fjellvant siden det er en del løse steiner samt at noen kan få føling for høyden.

Begynnelsen av turen var litt kronglete i og med at stien ikke var synlig, heller ikke er ruten opp merket. Først krysser en under høyspenten og det er en del kratt og skog som gjør at sikten opp ikke er helt optimal.

En strålende solskinnsdag på Mjelle. Parkeringsplassen ved Futskaret der turen starter. Det blir en fornøyelse å slite seg opp i 20 varmegrader til over 700 moh.

Etter hvert dukker toppene opp som er del av Mjellefjellet: Mjelletinden, Mulstrandtinden, Breitinden, Valviktinden og Litltinden. Turen til toppen av Mjelletinden er på ca. 2,2 kilometer.

Valvika og utsikt i retning Bodø. Til venstre ligger Skaug og Skaugtuva.

Nå har en også funnet stien opp. Det kan være greit å høre med en lokal kjent hvor stien går, men dersom en har litt sans for å utforske vil en før eller senere treffe på den. Spesielt lenger opp er stien tydeligere og merket med noen små varder.

Et stykke opp på Aksla med utsikt vestover. Landtungen som strekker seg utover er Hovden og Ytterheia. Bakom ligger Landegode i solskinnet.

Toppene gjemmer seg når en går opp Aksla. Først over 350 moh får en øyet på hvor ruten går videre oppover. Klipper sperrer for sikten og terrenget kan være litt vanskelig å lese på kartet.

Mot sørøst ligger Steigtinden, helt til høyre ser en Skaugskaret som en går opp før en kan fortsette på ryggen i retning Steigtinden.

Det blir tydeligere hvor ruten går opp nå. Til venstre ligger Mjelletinden og til høyre Mulstrandtinden. Steinuara i midten av bildet må en krysse og en kan på videre turen oppover holde seg til venstre for den. Så går turen opp gjennom skaret som en ser til høyre og nedenfor Mjelletinden.

Samme perspektiv på Mjellefjellet, men mindre detaljer. Lite skog, litt kratt og oversiktlig terreng. Nå er det bare å stå på og slite seg opp til toppen.

Steigtinden, bakom ligger Storvikfjellet og Ånsvikfjellet sentralt i Sjunkhatten nasjonalpark.

Valvika på slutten av Valvikdalen. Jo høyere en kommer desto bedre blir inndelingen av landskapet med sine landbruksområder synlig.

Landegode sett fra Aksla. Klart og fint vær i dag slik at det ikke er noe problem å se helt til Lofoten. Lofoteveggen ser en helt til høyre.

Så var en kommet til steinura. Den må krysses for å komme seg videre oppover, og for å slippe å gå gjennom skog og kratt. Store steiner som stort sett sitter fast gjør det enkelt å krysse den.

Hovden og Ytterheia i midten. Nå blir også Vågøya godt synlig, mens det rett bakom og i det fjerne ligger Sandhornøya med Sandhornet og Fugløya.

Terrenget blir brattere etter hvert, men det er lett å orientere seg her i terrenget. Snart er en kommet over steinura.

To små varder markerer “inngangen” til steinura. Greit å få litt orienteringshjelp på tur nedover. Omtrent her forlater en steinura og fortsetter oppigjennom skaret.

Inngangen til skaret mellom Mjelletinden og Mulstrandtinden. Stien holder seg tett ved fjellveggen. Når en snur seg rundt og ikke bare ser oppover i retning skaret får en noen luftige utsikter her.

Utsikt oppover med Mjelletinden til venstre. Steiner av all slags størrelse fra små til store. Spesielt lenger opp i skaret er det noe grus som krever litt oppmerksomhet både på turen opp og ned.

Bakom Skaugtuva ser en så vidt Børvasstindene. Utsikten lover allerede nå bra og en får på toppen nok utsikt over både fjord, fjell og hav.

Turen oppigjennom skaret blir brattere og brattere.

Der opp ruver Mjelletinden. Sentralt i bildet vises det området som kanskje er den vanskeligste kneiken på hele turen. En liten terrengkant midt i skaret.

Bakom Skaugtuva ser en så vidt Børvasstindene. Utsikten lover allerede nå bra og en får på toppen nok utsikt over både fjord, fjell og hav. Bildet er tatt ca. 620 moh og i forgrunnen ser en en terrengkant som er litt luftig. Her gjelder det å finne ut hvordan en kommer seg over denne kneiken. Men når en først har løst gåten er resten av skaret barnemat.

Fjellveggene opp til Mjelletinden til høyre og Mulstrandtinden til venstre rammer inn et fantastisk landskap bestående av fjell, holmer og skjær og hav. Landegode til høyre og Sandhornet til venstre.

Fra skaret og opp til venstre ligger Mjelletinden. Varden er pent pyntet med det norske flagget. Til venstre ser en nærmeste nabo Mulstrandtinden.

Fra toppen får en nydelig utsikt over havet og i retning Landegode. Ja, fluer finnes det massevis av på denne turen. Til og med den lurte seg med på bildet.

Hovden og Ytterheia med Landegode. Sola steiker på toppen og det er helt vindstille.

Luftig syn nedover mot småbåthavna på Mjelle. Fargene er nesten tropiske, men det er vel neppe temperaturen havet har her.

Mistfjorden og Kjerringøy samt topper i Sjunkhatten nasjonalpark.

En annen nabo som ligger mot Kjerringøy er Kollen. Bremnestinden ligger bakom og vises ikke på dette bildet.

Tid for å ta seg en pause på toppen og nyte utsikten.

Mulstrandtinden 720 moh

Stefan — Sat, 22 Jul 2017 20:52:32 +0000

Kart med GPS spor over turen til Mulstrandtinden. Fra Bodø på fv. 834 i retning Kjerringøy svinger en av i retning Mjelle. Turen starter fra parkeringsplassen ved Futskaret.

Begynnelsen av turen er litt kronglete i og med at stien ikke var synlig, heller ikke er ruten opp merket. Først krysser en under høyspenten og det er en del kratt og skog som gjør at sikten opp ikke er helt optimal.