Kart med GPS spor over turen til Treriksrøysa. Parkering helt øverst i Pasvikdalen ved Grensefossmoen. Det er en veldig humpete skogsvei på 2 mil som går hit og det tar sin tid å kjøre hit. Med en gang en forlater bilen dukker grensevaktene opp for å ta kontakt med deg og orientere deg om noen regler og hvordan en skal oppføre seg.
Turen byr ikke på noen utfordringer med tanke på høydeforskjellen. En fin tur på litt mer en 6 km en vei.
En tur som en ikke går hver dag. Hele turen går langs den norsk-russiske grensen i Pasvikdalen. Den er veldig lett gått i og med at høydeforskjellene er små og spesielt for det egentlig er lagt til rette for at grensevaktene kan ta seg frem i terrenget på motoriserte kjøretøy.
Men standarden er litt varierende. Alt fra gjørme til planker er mulig.
For å ikke gå over på russisk side finnes det russiske og norske grensemerker langs hele turen. Det er ikke lov å krysse grensen selvfølgelig.
Egentlig går en gjennom et stort våtmarksområde og om sommeren må en være forberedt på masse insekter her.
Viktig å holde seg på rett siden av grensen. Selv om en kanskje synes en er alene kan det alltid dukke opp grensejegere og grensen blir selvsagt overvåket.
Russisk grensestolpe.
Russisk og norsk grensestolpe. Hele grensestripen er ryddet for skog for å gjøre overvåkingen enklere.
En liten orientering om hvordan en skal oppføre seg i grenseområdet og at grenseovertredelse medfører straffansvar.
Der var turens mål, Treriksrøysa. Her møtes grensene til Norge, Russland og Finland. Norge til venstre, Russland rett frem og Finland til høyre.
Så fort er en over til den finske siden av Treriksrøysa. I bakgrunnen fint og beint ligger grensestripen mellom Norge og Russland. Selv om det klør er det ikke lov å gå rundt.
Grensestripen mellom Norge og Finland.
Hva for en jobb. Disse guttene passer på at ikke noen turister går rundt Treriksrøysa. Begge stilte gjerne opp for et bilde og jeg fikk lov å bruke det her og.
Langt borte i ingenmannsland finnes det mye skog.
Og selvfølgelig myrområder.
Noen plasser er det veldig bra at det er tilrettelagt siden en ellers ikke ville komme seg frem. I hvert fall ikke med tørre føtter.
Dette er solide greier her som skal sikre transport av grensejegere langs grensen. En veldig spesiell, men artig tur.
