Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Digra og Spannstinden. Startpunkt for turen er parkeringsplassen ved kraftstasjonsbygget til Skromdalen kraftstasjon.
Turen er på litt over 1 200 høydemeter hvis man tar begge topper i samme slenge. I fint vær med sol og varme hadde vi god tid til noen pauser slik at dette ble en dagstur på nesten 11 km.
På dene turen er det viktig å gjøre gode skredvurderingen ettersom man befinner seg i skredterreng og da ofte i utløpsområder for skred. Ikke minst finnes det ulike linjevalg for nedkjøringen og mange av dem kan være brattere enn 30 grader. Fra Digra valgte vi direttissima ned som er en bein linje ned til bunns. I toppflanken er den opp til 40 grader. Detaljert bratthetskart kan lastes ned her som PDF.
Full pinne ned fra Digra og Spannstinden når det er så fint føre.
Fra kraftstasjonen og opp igjennom skogen er det litt kronglete gåing med ski på sekken. Etter noe knot kommer man seg til utløpet til Nedre Skromdalsvatnet der man finner en koselig koie.
Turen fortsette videre forbi Midtre Skromdalsvatnan 472 moh. Rett frem ligger dagens turmål Digra. Bakom i midten vises Tverrfjellet.
Det er strøkne forhold i dag med upåvirket puddersnø på Midtre Skromdalsvatnan. Espen går litt foran og tråkker spor slik at jeg kan ta fine bilder bakfra.
Vi er kommet oss et godt stykke oppover og ser nedover mot Midtre Skromdalsvatnan. Nærmeste fjell til høyre er Spannstinden som vi skal gå opp når vi er verdig med Digra. På dagens meny står det to topper og ca. 1 200 høydemeter.
Satser på litt mer sol i løpet av dagen, men været er upåklagelig. Nesten ikke en gang en vindpust gjør at det blir barisføre opp Digra.
På toppen av Digra skinner sola. Det er veldig stor variasjon hvor mye snø som ligger rundt omkring. Digra var et bra valg i dag med masse snø enda. Til venstre ligger Høgnakken og i midten Høgstjerna.
I forgrunnen vises Spannstinden som vi skal gå opp etter nedkjøringen. Mevika er omgitt av vakre fjell som ligger linet opp som på en perlekjede. Toppene er er grensetopper mellom Meløy og Gildeskål.
I sør ligger Meløy og Rødøy. I dag er det så fint vær at man kan se både Blokktinden i Rødøy og Træna som ligger langt ute i havet.
Langt nede ligger Storvikvannet og gammel riksvei 17. I nord ligger Småtindan og Sandhornet.
Litt vanskelig å ta bilde fra Storvika dersom man ikke vil stå på skavelkanten. Finnesfjellet og Finnesjuran er nesten fri for snø og på andre siden ser det nesten vårlig ut.
Hvorfor Esten ikke detter om skjønner jeg ikke, men på Digra gjelder det kanskje andre regler. Her starter altså nedkjøringen, rett forbi steinformasjonen står på.
Tverrfjellet har vi til gode til neste gang. Vi trodde at føret skulle bli mye verre en den var og bestemte oss for å ta kun Digra og Spannstinden. Nå er det bare å kjøre Digra ned til bunns og komme seg opp igjen.
Tverrfjellet til høyre og Høgstjerna til venstre.
Artig å se sine egne spor fra nedkjøringen. Ingen fare for å treffe andre her og jeg tror fjellet er nok ikke et av de populærste turmålene. Det har sikkert sin årsak i at det er en nokså krevende oppovertur før man kan spenne skiene på beinene.
Opp igjen. Rimelig bratt opp i skaret for å komme seg videre til Spannstinden. På det bratteste må man gå i terreng som er rundt 40 grader. Skiene bør sitte godt og det bør ikke være noe skredfare.
Digra er et rått fjell og man ser så vidt sporene i toppflanken som er 40 grader bratt. Så må man treffe bra for å ikke komme opp på den smaleste delen av ryggen mellom Digra og Spannstinden.
Titt langs kysten sørover forbi Mevika og i rettning Meløy. På Spannstinden er det store skavler.
Utsikt fra Spannstinden og tilbake i retning Digra.
Spannstinden er ikke så spektakulær som Digra og herfra får man fin utsikt over Mevika. I bakgrunnen Skjeggen og så vidt å se Kunna.
Høgnakken og Digra. Det er bare kort avstand i luftlinje mellom begge fjell, men store forskjell med tanke på snøforhold.
Meløyalpene sett fra Spannstinden.
