Kart med GPS spor over turen Steindalsbreen. Turen starter fra Fv. 868 ved Steindalen.
Turens første del går langs en traktorvei og som går over i en sti. Oppigjennom dalen går det oppover, men lenger oppe flater terrenget ut. Til slutt må en komme seg opp en forholdsvis bratt morenerygg før en når turens høyeste punkt ca. 450 moh.
Karakteristisk U-dal som er formet av isen. Veldig interessant er elven som kommer den fra breen. Smeltevannet medfører masser partikler og har en melkaktig farge. En tydelig skille mellom smeltevannet og vannet fra en annen elv vises.
Litt lenger opp i dalen bruser smeltavannselven ned. Typisk den hvite fargen som smeltevannet har.
Målet ligger langt oppe i Steindalen. Det blir en fin tur opp gjennom dalen først gjennom skog og så gjennom et beiteområde.
Før en kommer til Steindalsbreen må en komme seg opp endemorenen. Enorme mengder morenemasser som breen har medført ligger her.
Det er litt slit å komme seg opp endemorenen. Et blikk tilbake i Steindalen og over smeltevannselven som så langt opp har mange løp før vannet blir samlet i ett elveløp.
Ved foten av Steindalsbreen dens tunge presse seg nedigjennom skaret. Lenger ned utvider seg isen igjen og ligger som en stor pannekake.
Opp på isen er den en del løsmateriale som senere vil bli en del av morenemassen.
Når en zoomer litt inn ser en masse bresprekker som er tegn for at breen flyter over en terrengkant nedover. Breen rives i stykker over disse terrengkanter.
Store steinblokker ligger på isen. Steinblokkene blir transportert nedover av isen etter et det lenger opp havnet der som resultat av steinsprang.
Ved foten av denne navnløse toppen starter breen å flyte ned i Steindalen.
Nedenfor bretungen samler seg smeltevann. Her ligger det usorterte masse, store og små stein.
På tur tilbake fra Steindalsbreen. En følger stien som ligger på venstre siden av elven. Dalen svinger senere til høyre som en ser på bildet.
Vannet finner seg veien nedover i dalen. De mange små elveløpene danner et flott mønster i dalbunnen.
