Kart med GPS spor over turen på Slettnes. Turen starter fra Slettnes fyr i Gamvik. Parkering ved fyret. Turen er en “Perletur” i regi av Finnmark fylkeskommune.
Bedagelig tur langs kysten uten nevneverdige høydeforskjell.
Slettnes fyr i Gamvik er verdens nordligste fastlandsfyr. Turen er en rundtur og starter fra fyret, men det finnes et alternativt startpunkt som er beskrevet på UT.no
Terrenget er veldig flatt knapt noen høydeforskjell på hele strekningen. Veldig lettgått og hele tiden med utsikt over Barentshavet/Ishavet. Rett i begynnelsen ligger en fin sandstrand som inviterer til å slappe litt av.
Ut ifra fargene kunne en nesten tro at en er i syden, men havtemperaturene sier noe annet. Likevel minner lufttemperaturer på over 30 grader på syden.
Så var det disse karene som plutselig ble skremt. De var godt kamuflert og vanskelig å få øyet på og det spørs da hvem som var mer skremt.
De sprang i hvert fall av gårde så fort de kunne. Reinsdyrene er en del av landskapsbildet i Finnmark og kan treffes på mange plasser og turer.
Disse to skulle ikke bli de siste på denne turen i området.
Et kort blikk tilbake i retning Slettnes fyr. Blå himmel og hvite strender, Gamvik viser seg fra sin beste side i dag. Ingen holmer og skjær foran kysten med utsikt langt over Barentshavet/Ishavet.
Så langt oppe i nord går tregrensen i fjærsteinene. En kan egentlig være glad for at en ser noe grønt i det hele tatt.
Desto mer overraskende at landskapet nesten ser frodig ut. Dette bildet viser godt hvorfor området heter Slettnes. Stien er tydelig og godt merket, samt at terrenget gjør det enkelt å orientere seg.
I det fjerne en typisk profil for kysten i Øst-Finnmark. Platåfjell på 2-300 hundre meter stiger rett ut av havet.
Nei, ingen som har mistet sin gummistøvel her. Dette er et helt vanlig syn på turen, gamle gummistøvler blir nemlig brukt som veiviser.
Flere plasser inviterer benker til å ta seg en pause. Den her står i Hollenderbukta. Hollenderbukta var en gammel bosettingsplass som etter krigen ble fraflytta.
På infoskiltet er det forklart hvor som sto hvilke bygninger i Hollenderbukta.
En trang passage på turen. Men trang er koselig.
Her må en se nøye for å oppdage noen murrester på bildet. Det er litt enklere å oppdage den i virkeligheten.
En fin liten badeplass inviterer til å ta en dukkert. Men i dette tilfelle er det noen her som er kommet før meg. Man må ha litt armslag ellers blir det for trangt på stranden.
Stranden er så å si turens vendepunkt. Fra nå av går turen tilbake til fyret. Godt merket med noen påler ser en på lang vei hvor en skal hen.
Så slett som det er og så nært havet går det alltid en liten vindpust. Uten vind må det være et yrende myggliv her i nærheten av disse vannene.
Det som kan være litt demotiverende med et slikt landskap er mangel på målpunkt. Ingen forhøyning i terrenget noen plass.
Men det ja. Fyret som landemerke dukker plutselig opp og med en gang får en tilbake følelsen for avstander og samtidig et mål en kan styre etter.
Snart tilbake ved turens utgangspunkt, Slettnes fyr.
Takk for turen i et flott naturreservat!
