Kart med GPS spor over turen til Stiga. Turen starter fra Store Molvik som ligger ca. 20 km sørvest for Berlevåg. Parkering før brua over Stuorrajohka. Turen er en “Perletur” i regi av Finnmark Fylkeskommune, men ikke merket. Her må en finne sin egen vei til toppen.
Den første delen av stien går langs sjøen og er rimelig flat, mens jeg på tur opp valgte en bratt variant. En ser det nok på høydeprofilen nedenfor. “Toppen” er egentlig utformet som platå som må krysses ettersom den fine utsikten nedover i dalen og mot Store Molvik er mot sørøst.
Her er målet for dagens tur, Stiga med sine 214 moh. En liten topptur der en kommer seg opp i høyden. Som for fjellene langs Finnmarkskysten ikke utypisk kommer en ikke opp til en markert topp, men til et platå. Som en senere ser så lyver dette bildet litt.
Fra parkeringsplassen starter turen på en liten adkomstvei til to hytter ved foten av Stiga. Fjellet er rottent og det er nok best å gå et stykke rundt før en begynner oppstigningen. Temperaturen er over 30 grader og været er upåklagelig.
På andre siden av Tanafjorden og mot vest ser en Nordkinnhalvøya. Der ligger bl.a. Skjånes og Tyfjord. Typisk er klippeformasjoner som stuper bratt ned i havet.
Turens første del går i begynnelsen noen meter ovenfor fjæra. Delvis er det bratt og en må passe på hvor en trør. Gjør man det så går det helt fint, men pass på løse steiner som kan rase ut under føttene.
En liten strand med rullesteiner. En kan enten gå ned til stranden eller passeren den på oversiden. Også her må en følge litt med hvor en går da det bare er en smal sti her.
Nå går det bare bortover på en veldig tydelig og oppgått sti. Dette er et veldig populært turområde for folk fra Berlevåg og Store Molvik. Her er det mulig med lange og utstrakte turer langs fjæra.
Men så må en også komme seg opp en plass. Uten en tydelig sti opp til Stiga var det dermed greiest å holde seg til høyre siden av steinura som vises på bildet. Her er det mye kratt, riktignok bratt, men fint å ta seg frem og oppover.
Utsikt vestover i retning Nordkinnhalvøya. Jo høyere en kommer desto bedre blir utsikten over Tanafjorden. Først da får en en anelse hvor bred Tanafjorden er nesten ved munningen.
Utsikt nordover i retning munningen til Tanafjorden. Nede i fjæra går stien videre i retning
Utsikt fra topplatået og nordover. Her ligger Barentshavet/Ishavet og det er slett ikke selvfølgelig med et slikt vær. En får være litt takknemmelig for å bli plager litt av alt for mye varme i dag.
Mot sør kan en ta en titt i fjordsystemet til Nordkinn. Her ligger Hopsfjorden, Langfjorden og Vestertana. Helt nede stranda en gikk langs på tur fra Store Molvik.
Velfortjent med en pause der en kan nyte utsikten.
Platået med utsikt østover. Ulempen med toppturer uten markert toppunkt er at en ikke har så veldig god utsikt i alle retninger. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å utforske litt mer og vandre rundt på platået.
Utsikt fra platåets østside ned mot Store Molvik. Også på denne siden av fjellet går det bratt nedover.
Et fint avside liggende paradis med noen hytter. Plassen har før i tiden vært bebodd, men så fraflyttet. Som så mange andre plasser i distriktet. Nå har hyttefolk overtatt.
Veldig tydelig ser en strandvollene som ble dannet av bølger under den siste istiden.
Utsikt sørøstover. Selv om landskapet ellers er karrig og goldt så finnes det noen frodige områder i dalen og langs elva.
En siste titt østover og øverst i dalen der det fleste hyttene står. Så går turen tilbake til Store Molvik.
