Først en liten “teaser” slik at du får et inntrykk av turen.
https://www.instagram.com/p/BtLkEyLHDbI/?utm_source=ig_web_copy_link
Kart med GPS spor over turen til Snefjellet. Turen starter fra fv. 812 på Oldereid. Siden det er dårlig med parkering i Skredbukta er det mange som parkerer rett på veien. Alternativt er det mulig å finne seg parkeringsplass på Oldereid for så å gå et stykke tilbake til turens startpunkt. Vi parkerte rett sør for brua som går over Skredbekken.
Store deler av turen går i terreng som vises som utløpsområde for snøskred. Normalruta går opp eksiterende skogsvei og senere i skogen. Generelt er det mindre skredfare her sammenlignet med terrenget over skoggrensen. På turen opp finnes det ett heng som har en helling på mer enn 30 grader. På turen ned kan en velg hvor bratt en vil kjøre, men skal man på toppen må man gjennom skredfarlig terreng på sørøstsiden av Snefjellet.
Fin og jevn stigning hele veien når man starter opp traktorveien. Etter hvert slutter den og turen går videre opp gjennom skogen med fin jevn stigning der også. Toppen er flat og en må gå et kort stykke bortover for å komme seg til varden.
Sola kommer ikke veldig høyt opp enda på denne tiden av året.
Skogen på ca 400 moh er nokså tett, og selv om det er tett her kan det være nokså artig med skogskjøring.
Her i skogen får snøen ofte ligge i fred på vindfulle dager. Blåser det mye på toppene rundt omkring kan skogskjøring på Snefjellet være et flott alternativ.
Snøen har heftet seg på trærne og det er fine forhold med mye pudder.
Skoggrensen ligger på ca 600 moh. Dagen før har vinden herjet med snøen og man ser tydelige spor av det.
Lav skydekke og langt borte stikker Solvågtinden frem.
Det ser ikke ut som at Saltfjellet er langt unna, og noen mil er det riktignok. Her ser en de høyeste toppene i det fjerne.
Overgangen fra skogen til høyfjellet. Den innerste delen av Misværfjorden er islagt etter en lang kuldeperiode.
Diskusjon av rutevalg i turgruppa for finne den beste snøen på tur ned.
Dette henget er det bratteste før terrenget flater ut mot toppen. Snøen er vindpåvirket og hard med et lite lag av nysnø oppå.
Sola er allerede på tur ned og det er noen høydemeter igjen. Det lover bra og en solnedgang på toppen av Snefjellet.
Sola forsvinner etter hvert bak Bodøs høyeste fjelltopp, Lurfjelltinden.
Når men egentlig tenker at det ikke kan bli mye finere på en slik dag.
Det virker som at en tar igjen sola på tur opp. En fin måte å forlenge solnedgangen på. Den siste slake stigningen før en kommer til Snefjellplatået.
Nå begynner lysshowet med utsikt i retning Børvasstindan. En liten gullstripe under et lavt skydekke. Jo lavere sola kommer nå jo finere blir lyset på fjellet.
Knallfin utsikt mot Børvasstindans nordlige fjelltopper med Børtinden, Ryptinden og Per Karlsa.
Så er det de røffeste toppene i sørenden med Store Åselitinden, Djæveltanna og Urskartinden. Helt til venstre ser en til og med Småtindan i Gildeskål.
Men toppen er ikke er nådd enda for min del. Det andre går foran mens jeg tar noen bilder. Så kommer jeg til en gjeng som venter ved varden og nyter de første eller siste solstrålene. Alt etter hvordan en ser på det.
Et litt uvant perspektiv å se Lurfjelltinden fra denne vinkelen. Nå står fjellet nesten alene for seg selv, mens når man ser Lurfjelltinden fra Bodø, så er den omkranset av Børvasstindan.
En typisk dag på ski i januar. Det er vind, det er mange minus og oppholdet på toppen blir tilsvarende ikke veldig lang. Men det er fint å nyte lyset de få minuttene man er der. Det er nok på grunn av denne utsikten man tåler å gå i 15 kuldegrader og østavindskuling.
At det er ganske tøffe forhold på toppen vitner varden på. Snø, is og vind som regjerer her. Kort sagt: kong vinter.
Vanskelig å rive seg løs fra dette synet. Rett og slett…
Underernært på sol og lys i den lange nordnorske vinteren skal en få med seg en hver solstråle man får tak i.
Her er det mange gladlakser på toppen av Snefjellet og klar for nedkjøringen.
Men lys showet er ikke over enda. Det tar sin tid før sola går ned og ved så lave temperaturer kan det bli en kjølig affære. Men på tur ned får en likevel et fantastisk kveldslys – midt på dagen.
