Først en liten “teaser” slik at du får et inntrykk av turen.
Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS spor over turen til Sandhornet. Turen starter fra Horsdal helt vest på Sandhornøya. Kjør helt til slutten av fv. 472.
Her får du virkelig gå en topptur fra sea to summit ettersom du starter med å gå i fjæra. Samtidig får du mye slit med på kjøpet da du må bære skiene – uansett hvor bra skiføret måtte være på toppen som ligger 993 moh. Det er nemlig nødvindig å gå de første ca. 200 høydemeter med ski på sekken siden terrenget er så bratt at en rett og slett ikke kan gå på ski. Noen avsnitt går via trapp og utlagt tausikring.
Store deler av turen beveger en seg i bratt terreng og i utløpssoner. Men mot toppen holder seg langs kanten, dvs. på oversiden av uttløpssonen. Overraskende nok er det mulig å unngå terreng brattere enn 30 grader, men det er masse terrengfeller på turen og bør kun gås når forholdene er stabil. Terrenget er krevende og det er viktig å vite hva man holder på med. Like overraskende er at terrenget over 30 grader som man må forserer befinner seg helt i starten, nemlig en går på føtene opp de første 200 høydemeterne. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.
Da starter turen fra fergekaia Horsdal. Ski med skisko på sekken og fjellsko på beinene da det blir ca. 2 km med vandring før en kan spenne på skiene.
Ser muligens litt rart ut, men her bærer man utstyret sitt over sandstranden i Horsdal. Fra strandliv til toppturliv og tilbake i løpet av få timer.
Skog er det nok av før man kommer seg over skogrensen. Av og til så mye at skogen til og med kan være litt i veien. Med ski på sekken er det fort gjort at man hekter seg fast i buskene.
Etter rundt 200 høydemeter er det på tide med litt energi og en liten pause. Allerede svett fra oppstigningen på føtene er det snart på tide å ta på seg skiene. Da kan moroen begynne.
Feller er på og nok snå begynner det å bli her også.
Nå bærer det oppover og i retning Stjerndalen ved foten av Sandhornet som vises til høyre.
Litt lenger nede er det ikke så mye snø igjen. Utsikten sørover mot Meløy med Kunna og Skjeggen til høyre.
Stjerndalen ligger imidlertid bakom og en nærmer seg Nakken
Dessverre er været ikke helt med oss i dag. Overskyet og lavt skydekke gjør at lyset er nokså flatt.
Hva ellers skal man gjøre dersom vannflaska ligger hjemme. Snø er det nok av er og da er alternativet enkelt.
Mot toppen blir utsikten bedre og bedre. I midten ser en Kvanntohesten som en topp på ryggen som går fra Sandhornet rett sørover. Bakom ligger Morsdalsfjorden.
To slitter kommer opp og det ser ut som at de kommer rett opp ut av fjorden.
Imidlertid er en kommet så høyt opp at en ser nedover mot Kvanntohesten.
Det begynner å bli mer og mer spektakulært når utsikten åpner seg. Mystisk lavt skydekke er det i tillegg. Øygruppa til høyre er Femris og i dens forlengelse ligger Høgstjerna og Høgnakken i Gildeskål kommune. Til høyre Skjeggen i Meløy kommune.
Pause, og nyt utsikten.
Det er ikke langt til toppen igjen. I bakgrunnen Femris, Skjeggen og Kunna.
Det begynner å bli kaldt slik at jakke og lue gir litt varme selv om pulsen er bra høy av å gå opp.
Null sikt og gråvær på toppen. I tillegg er det ganske isete og skarejern hadde vært en fordel. Men uten de må man bare være litt mer forsiktig for å komme seg helskinnet opp.
Ikke noen overraskelse at det er isete på toppen. Sandhornet er en av de toppene som ligger nærmest havet og varm luft bidrar ofte til noe tining mens vinden sørge igjen for kalde temperaturer.
Venting. Venting på at de kommer en åpning i skyene.
Endelig, der var åpning i skydekket slik at det blir noe utsikt. Nå gjelder det å skynde seg det er bare korte tidsrom med noen glimt. Bakom ligger Fugløya og Fleina.
Ski-fra-saftbygda er det å stole på. Takk for denne turen!
Etter en lang dag på fjellet blir det snart solnedgang. Sliten med fornøyd tilbake i fjæra. Det gjenstår bare de siste metrene tilbake til bilen.
