Først en liten “teaser” slik at du får et inntrykk av turen.
Ikke så enkelt å komme seg hit med mindre enn har båt. Det går ikke noen rutebåt hit, så eneste adkomstmulighet til Breivika i Sjunkhatten nasjonalpark er med privat båt. Da starter en fra Festvåg.
Turen starter fra havnivået der leiren er slått opp. Snøgrensen ligger ca. 180 moh slik at det blir litt gåing. Anmarsj i slakt terreng opp Breivikdalen. Derfra opp igjennom skogen til en kommer til brattere terreng og til ryggen nordøst for Aurnestindan. Derfra en dal/søkkformasjoen nedover i retning nord og samme veien opp igjen. Fra ryggen går turen videre til skaret mellom Aurnestindan og Ånsvikfjellet.
En går nesten hele turen i enten skredterreng eller utløpssoner for skred. Området er generelt veldig bratt. Nedkjøringen fra ryggen ligger under 30 grader, men i et utlkpsområde for skred. Fra skaret mellom Aurnestindan og Ånsvikfjellet er ca 40 grader men ikke brattere enn det. Last ned kart i høyere oppløsning som pdf fil.
Kanskje ikke det beste veivalget og gå opp ura, men en kommer seg opp likevel til slutt. Blikk tilbake til campen i Breivika.
Shortsvær kan man vel trygt si. Skiene er på sekken enda og utstyret må bæres opp. Det har sin pris med shortsføre.
Skoggrensen er nesten nådd og dermed også snøen. Fjellene som vises her ligger på østsiden av Breivikdalen, Tenørtinden og Rundknubben til høyre.
Majestetisk ligger Breiviktinden til høyre, Fagertinden til venstre. Det er mye bæring av utstyr dersom en vil gå opp Fagertinden i dag. Derfor blir det vestsiden av Breivikdalen i denne omgangen.
Småtindan rett i sør med Middagsskaret helt til høyre. Det er snart lunsj, sola står høyt oppe på himmelen og det forklarer nok navnet Middagsskaret.
Kommet opp ryggen nordøst for Aurnestindan åpner seg utsikten ned mot Mistfjorden. Veldig fint og slakt terreng å kjøre ned så lenge det er snø.
Mot nord ligger Mistfjorden og fjellene på Kjerringøy. Det ser ut som at det var mye dis, men denne helgen har vinden tatt med seg mye sand fra Sahara som gjør at det hele tiden ligger et rødt slør i lufta.
Nederst til høyre ligger Breivika der teltleiren ligger. Ikke så veldig mye mer snø igjen lenger nede og her er det slutt med nedkjøringen for å gå opp igjen.
Fjordarmen som en ser helt borterst er Nordfjorden. Bakom ligger fjellene i Valnesfjord og Sørfold som man kan nå fra Hola helt innerst i Valnesfjord.
Velfortjent pause og så er det bare å gjøre seg klar til oppstigningen igjen.
Fin og slak nedkjøring i retning fjorden så lenge det er nok snø.
Da var en gått opp igjen og i skaret mellom Aurnestindan og Ånsvikfjellet. Som en ser er det ikke mye snø igjen på toppen av Aurnestindan, så det blir ikke noen topp i dag. Men utsikten fra skaret er slett ikke verst.
Vindstille og sol, da er det bare å hvile lårene etter mange høydemeters oppstigning.
Likevel er det ikke så varmt at man bare kan sitte i shorts her oppe. Altså på meg jakken og skallbuksen.
Mot sørvest ligger Ånsvikfjellet. Fjellveggene stuper nesten loddrett ned ved alle sider i retning Sørfjorden.
Steigtinden til venstre og Mjellefjellene til høyre. Langt, langt borte ser en Landegode.
Utsikt fra skaret og nordøstover. Nesten i midten og langt nede ser en campen i Breivika. Breivikdalen i høyre er nesten snøfri. Fagertinden ytterst til høyre. Et helt nytt perspektiv å se på fjellene langt borte i Valnesfjord.
Fagertinden til venstre og Breiviktinden til høyre, midt hjertet til Sjunkhatten nasjonalpark.
Hvorfor gjøre det mer vanskelig enn nødvendig. Turen i morgen går opp hit igjen og for å slippe å bære alt opp igjen er det bare å legge utstyret igjen her oppe.
Nede i Breivikdalen et blikk tilbake til Småtindan og Middagsskaret.
Ånsvikfjellet og Aurnestindan ser slett ikke så bratt ut herfra som de egentlig er.
