Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Kart med GPS-spor over turen til Skipet. Det er en liten parkeringsplass ved siden av et massetak som er startpunktet for turen. Toppen byr på en flott utsikt over Vesterålsfjellene.
Det fine med denne turen er at man hele tiden holder seg på fjellryggen. Fra parkeringsplassen ser det ikke bratt ut, men etter hvert får man luftige utsikter spesielt nordøstover.
Moloen til havna på Myre stikker langt ut, etter sikkert tegn for at man er på yttersiden og at det må være sterke krefter her ute. Sjelden man ser så store anlegg for å beskytte et havneområde. Bakom moloen ligger Skogsøya.
Så er det Myre, kommunesenteret i Øksnes kommune.
Etter en liten stund kommer man til denne veiviseren. Kun 2,1 kilometer igjen til toppen, men det er mulig å skrive seg inn i en lokal trimbok allerede her.
Frem til nå har det ikke vært noen luftige utsikter ettersom stien går opp på et skråplan. Staven og Rødhamran ligger bakom Myre.
Der nede ligger nok litt av svaret hvorfor Myre har fått sitt navn. Store våtmarksområder ligger øst for Myre, ikke rart området het Stormyra. Noen hundre høydemeter lenger nede ligger Trettendalsvatnet.
Nå begynner den artige og litt mer spektakulære delen av turen. Stien går langs eggen videre oppover, men det er opp til enhver selv å bestemme hvor langt man vil gå ut.
Enn så lenge er fjellet grønt og både gress, lyng og kratt klarer seg fint i denne høyden.
Nedenfor ligger Myrtinden og veien som går utover til Nyksund. Ved Nyksund er man i ordet forstand kommet til veiens ende og der er man på den ytterste Yttersia.
En lang Moloarm mellom Gjæva og Vorneset til skjerming av Myre indre og ytre havn. Prestfjorden ligger mellom Myre og Skogsøya.
Da var vegetasjonen tilbakelagt og turen fortsetter i månelandskap. Følg stien og så kommer snart den siste motbakken opp til Skipet som man ser rett frem.
Utsikten fra fjellsiden opp til Skipet. Den spisse formasjonen rett nedenfor heter Kråknestinden. Det lille vatnet er Kråknesvatnet.
Salen er nabofjellet til Skipet og er 578 meter høy. Ønsker man litt utsikt kan man gå langs kanten til Salen, har man høydeskrekk er det bar å følge stien.
Strengelvåg med Strengelvågfjorden. Veien fra Strengelvåg går videre til Klo.
I nord ligger Jennskartinden og Klotinden.
Nabotoppen i nord er Kattfloget. Ikke mye plass for veien til Nyksynd.
Vesterålens ytterside i motlys.
På toppen til Skipet er det satt opp skilt med trimkasse. Hva som er Skipet og hva som er Eidetinden er ikke godt å si. På kartet går det liksom i ett og man burde kanskje spørre en lokal kjent.
Uansett hva fjellet heter så er det røffe fjellkanter mot nordøst.
Ikke mindre merkverdig er denne fjellformasjonen som da heter Klotinden. Det skal visst være mulig å komme seg opp dit også, men vil tro det er med litt klyving.
Ryggen som går fra Klotinden via Jennskartinden og rundt.
Moloen på Myre ser ut som en lang bendelorm i havet.
Fjellene er ikke mindre bratt og spiss på Skogsøya. Vesterålen blir ofte sammenlignet med Lofoten som kanskje er litt mer spektakulær. Men så er Vesterålen en perle som ikke er i like stor grad full av turister. Enn så lenge.
Sola skinner på Tretinden og Strengelvåg. Gavlfjorden skiller Øksnes fra Andøy som vises på andre siden.
Sola begynner å gå ned og fjellene kaster sine lange skygger.
Tretinden, Strengelvåg og Kloneset.
Tretinden, Stirmora og Andøya i bakgrunnen. Så vidt man ser Kloneset til venstre.
Blik tilbake til Eidetinden som ligger til venstre, Jennskartinden og Klotinden.
I det fjerne ser man på turen tilbake i retning Nonskollen, Nattmålstinden og Snøkolla. Alle disse fjellene er atskilt fra Myre gjennom Stormyra.
