Klikk på bildet nedenfor hvis du vil se turen som 3D-video og er interessert i mer harde fakta som distanse, høydemeter m.m.
Ved foten av Fløya er det tilrettelagt betalingsparkering. Herfra går også skjerpatrappene opp til fjellet.
Utsikt fra Fløyen og sørøstover i retning Svolvær Helle der flyplassen ligger. En ser landestripen, bakom til venstre Stormolla og til høyre Litlmolla.
Enda er det skydekke i Lofoten, men etter hvert skulle det bli sol. Fra Fløya ser man nå i retning fortopp og Svolvær. Stien går langs kanten så vær obs på det.
Litlmolla i full størrelse. Bakom ligger Vestfjorden som blir smalere og smalere her. Til fastlandsnorge er det ikke så langt og fjellene vises tilsvarende godt.
På tur ned fra Fløya. Fjellet er rimelig bratt her og noen klyveferdigheter burde man ha for å komme seg både opp og ned. Likevel burde man ikke slite med høydeskrekk da noen partier er litt utsatt.
Sola begynner å bryte gjennom skyene på turen ned til fortoppen der en har utsikt over hele byen.
En liten titt fra stien og utenfor kanten. Fjellet stuper rett ned her.
Så var dette utsiktspunkt på Fløya som er kjent fra noen postkort – såfremt man skrive postkort enda i disse digitale tider. Utsikt over hele byen og sørvestover over Vestfjorden.
Det mangler ikke på andre turgåere her som kan ta bilder når man er alene på tur. Ettersom turen også går forbi Djevelporten er det ikke så rart at det er masse folk her og kommunen har lagt tilrette for det gjennom en skjerpatrappe.
Der nede i skaret til høyre ligger Djevelporten. Neste stopp på turen ned fra Fløya er altså dette spektakulære utsiktspunktet.
Fløya i all sin prakt fra fortoppen. Ja, det er bratt til slutt og litt fjellvant bør man være for å komme seg opp, men ikke minst ned.
Stien nedover går delvis gjennom mer eller mindre store steinurer.
Helvete, for et bilde ved Djevelporten. Det er altså hit alle skal for å ta et bilde av seg selv. Ser verre ut enn det er, men alt skjer selvsagt på egen risk. Så, mind the gap, please!
Det står ikke på skiltingen. Selv om det er kort vei fra parkeringsplassen og det er tydelige oppgåtte stier er det skiltet. Med en slik utsiktspunkttetthet er det kanskje nødvendig med litt orientering og for å kunne velge hvor man har lyst å begynne.
Så er det neste spektakulære turmålet ikke langt unna. En liten avstikker til Svolværgeita må til når man først er i strøket. Ser du geita på bildet?
Så dukker dette dyret opp, til og med en klatrer holder på å komme seg opp på hornet i dag. Også her finnes det en tydelig oppgitt sti i bratt terreng. Det kan ikke være særlig artig å gå her når det er våt etter noen regnbyger. Helst tørt bør det være får å unngå uhell her.
Her oppe ser man ned på geita og nå er det bare å komme seg ned på ryggen som ligger ved foten til Svolværgeita. I dag er det en god del klatrere som koser seg i sommersola.
Et imponerende skue jo nærmere man kommer.
Omtrent på samme høyden som hornene til Svolværgeita har man kanskje den beste utsikten for å ta et profilbildet av dette dyret.
Fra ryggen og nedover er det såpass bratt at deler av stien er sikret med tau. Bra hjelp selv på soldagen ettersom skyggen holder seg en stund her og bakken kan være litt bløt samt at det finnes litt løsmasser.
